På slutten av 1960-tallet førte faren til åtte søsken fra Kautokeino opp ei hytte på Altnes, blant annet med midler fra krigsskadeerstatningen.
– Det var blodslit. Pappa leide båt for å få materialene ut til Atneset. Det var ingen vei så alt måtte bæres opp, både material og sand til støyping. Det var ingen spøk i den tida, minnes en av mannens sønner.
Lånt ut
Hytta ble i 2011 lånt ut til NRL-leder og reindriftsutøver Nils Henrik Sara, som er i slekt med familien som eier hytta. Da startet problemene. Sara ble nemlig svært så husvarm, forklarer de.
Familien ante ugler i mosen da de hørte at Sara skal ha søkt om å få oppføre et annet bygg på tomta. De hevder videre at dette ble avslått med begrunnelsen om at området er utsatt for ras. Etter å ha holdt på med saken, forklarer familien at de etter lengre tid lyktes med å få søskenbarnet ut av hytta, men at han nå har han slått seg til med campingvogn like nedenfor.
– Han hevder fortsatt at hytta tilhører reindrifta, og ikke familien som bygget den, forklarer de.
– Det er pinadø rart hvis loven er slik. Skal man bare kunne overta annen manns eiendom? Dette er barndomshjemmet vårt hvor vi bodde fast på sommeren. Det er jo helt forferdelig, sier den snart 70 år gamle mannen.
Han ønsker ikke å stå frem med navn i avisa.
Mannen forteller at hans mor overtok hytta i uskiftet bo etter at hans far døde. Etter at moren også døde på 80-tallet, har han pliktoppfyllende betalt både strøm og forsikring, til og med når søskenbarnet har brukt hytta.
Får ikke brukt hytta
– Det er jo for jævlig at vi ikke får bruke hytta vår lengre. Flere av mine søsken har etterkommere som har fått barn, og har lyst å benytte seg av dette stedet, sier mannen.
Nå mener også Reindriftsforvaltningen at hytta må rives eller overføres til reindrifta. I et brev til mannen, skriver de at de anser «hytta som kontraktløs og derfor må anses som en ulovlig hytte». Dersom et salg eller overføring til reindrifta ikke er mulig, krever de at hytta rives og området ryddes.
Mannen oppfattet dette som et vedtak og klagde på saksbehandlingen. I svaret hevder Reindriftsforvaltningen at de aldri har fattet vedtak i saken: «Reindriftsforvaltningen sendte Dem et informasjonsskriv den 14.06.2013. Et informasjonsskriv er ikke et enkeltvedtak og kan derfor ikke påklages». Med denne bakgrunn avslår de mannens klage.
Støtte fra lappefogd
Reindriftsforvaltningens begrunnelse er denne: I 1975 ga Lappefogden, en institusjon som ikke lengre finnes i norsk forvaltning, et tilskudd på kroner 7.000. Selv om det er spesifisert i brevet fra Lappefogden at det dreier seg om tilskudd til en sommerbolig, og ikke en gjeterhytte, mener de tilskuddet gjør at man må anse dette som næringshytte.
Tilskuddet er imidlertid gitt lenge etter at bygningen er oppført.
– Dette ble gitt for å legge inn vann og foreta reperasjoner på sommerboligen. Hvordan Reindriftsforvaltningen får det til at dette skal være en gjeterhytte for reindrifta, er helt uforståelig. Det er jo til og med krysset over gjeterbolig, så det kommer tydelig frem at dette er en sommerbolig, forklarer mannen.
Hytta er 48 kvadratmeter, og har stor verdi for familien.
– Den er aldri brukt som gjeterhytte. Dette var sommerbolig hvor mor bodde med barneflokken, forklarer mannen.
Familien har forsøkt å få svar fra reinbeitedistriktet, uten å lykkes.
– På hvilket grunnlag skal vi gi fra oss vår hytte? Skal reindrifta bare kunne ta fra folk, spør mannen oppgitt.
– Har leid hytta
Nils Henrik Sara, leder i NRL, er den som beskyldes for å ha forsøkt å overta hytta.
– De har sluttet med rein for masse år siden, men har ei hytte stående der. Jeg har leid hytta, og sagt at jeg gjerne kan kjøpe hytta. Men hytta er i uskifta bo og de er mange slektninger, så vi ble ikke enige. Det stemmer at jeg har leid et par år til et bittelite vederlag, men i år ville de ikke leie den ut mer. Jeg har fått en annen tomt der ute som jeg ville bygge på, men det var rasfare, så jeg måtte søke på nytt. Jeg får ikke hytte før til neste år, men den står klar for levering i Alta, sier Sara.
VIL KJØPE: Nils Henrik Sara har leid hytta, og ønsker å kjøpe den. Han mener det er en næringshytte i reindrifta.
– Har du søkt om å få oppføre en annen hytte på tomta?
– Nei, jeg har en annen tomt der ute. Der fikk jeg avslått en søknad på grunn av rasfare. Jeg har ikke søkt om å bygge noe på denne tomta.
– Mener du at dette er din hytte?
– Nei, jeg har ingen eierforhold til hytta. Vi har bare leid den et par somre, sier Sara.
Han mener imidlertid det er snakk om en gjeterhytte.
– De må vel søke om endret bruk for å bruke den som fritidsbolig. I sin tid var det gjeterhytte. Men jeg har aldri påberopt meg eierforhold, kun spurt pent og pyntlig om å få kjøpe den. Jeg bryr meg vel ikke om en gammel rønne som har stått der siden 1960-tallet, sier Sara.
Står på sitt
Reindriftsforvaltningen legger fortsatt til grunn at hytta er en gjeterbolig, til tross for at den er definert som sommerbolig.
Altaposten får av Reindriftsforvaltningen opplyst at forvaltningen har kommet inn i saken etter at Fefo anså hytta å tilhøre reindriften. Saken kom frem da eieren ville tinglyse eiendomsrett på hytta. Dette kan ikke gjøres før Reindriftsforvaltningen gir en bekreftelse på at hytta ikke er en gjeterhytte, og det vil de ikke gjøre.
– Når Lappefogden her tydelig har merket hytta som en sommerbolig - hva er begrunnelsen for at dere anser dette som en gjeterhytte?
– Lappefogden har i 1975 brukt begrepet «sommerbolig». Ser av andre dokumenter som for eksempel utmålsforretningen fra 1957 og andre dokumenter fra lensmannen i Talvik til formannen i Finnmark Jordsalgskommisjon, at det brukes begrepet «flyttsame» og søker om «oppføring av sommerhytte». Så flere dokumenter viser til at han er «flyttsame» og har bosted i Kautokeino. Slik vi har tolket dette, så er informasjonen i gamle dokumenter sammenholdt med innvilgelse av søknad om tilskudd, begrunnelsen for at vi legger til grunn at hytta er en næringshytte som brukes i næringen, det vil si når Sara med familie er på sommerbeiteområdene, skriver assisterende direktør Tone Frantzen Seppola i et svar til Altaposten.
– Hvordan kan dere gjennom et informasjonsskriv skrive til eierne at de enten må overdra/selge til reindrifta eller rive hytta og rydde området? Og når de klager på dette, så sier dere at det ikke er et vedtak, og dermed ikke klageadgang? Det virker for utenforstående som merkelig saksbehandling.
– Som det fremkommer i brevet så er ikke dette et enkeltvedtak, men en orientering om vanlig praksis. Det står ikke at eierne må overdra/selge til reindrifta eller rive hytta og rydde området. Brevet er et informasjonsskriv der vi svarer på spørsmål om dette er å anse som en gjeterhytte og om den har fått tilskudd. Ut fra at vi ser på hytta som en næringshytte, så har vi informert om at «Reindriftsforvaltningen gjør dem oppmerksom på at gjeterhytte kan eventuelt overføres/selges tilhørende distrikt eller andre som har rett til gjeterhytte.» Det følger av reindriftsloven med forskrifter at det kan gis tillatelse til næringshytter når det foreligger reindriftsmessig behov. Har en ikke lenger et behov, så skal den overføres andre i næringen, eller eventuelt fjernes/rives. Det er vanlig at slike klausuler legges inn i tillatelsene. Men kjenner ikke nøyaktig til ordlyden i denne konkrete tillatelsen i dag, da denne eventuelt ligger hos Statsarkivet, skriver Seppola i sitt svar til Altaposten.
– Hva gjør dere videre i denne saken?
– Slik saken står per i dag vil vi avvente saken for å se om det kommer inn en søknad om bruksendring. Ellers har Reindriftsforvaltningen fokus på at gjeterhytter brukes i henhold til tillatelsene, skriver Seppola.