De kom for et par uker siden, direkte fra jordskjelvrammede Nepal til Nordlysbyen Alta. Ti unge mennesker, åtte gutter og to jenter, fra 22-26 år. Noen i sandaler. Med seg har de en koffert med klær. Flere har mistet alt i jordskjelvet i april.
– Vi hadde allerede søkt på studier i Norge da jordskjelvet rammet. Når det ble slik det ble, var det fortsatt viktig for oss å reise hit, forteller en av studentene.
Universitet sto trygt
Mens universitetet sto trygt under jordskjelvet i likhet med de fleste store bygg i de største byene, ble landsbyene hardt rammet.
Landet ligger fortsatt i ruiner og økonomien har rast sammen. Det er unntakstilstand og fortsatt mye å rydde opp i.
Studentene viser meg bilder fra landsbyene. At de har kommet seg til Norge, er nesten et under. De mangler mye. De har verken sengetøy, dyner, puter eller sengetrekk på hybelen i Alta. De mangler også gardiner, kopper og kar, kasseroller og andre ting en normalt har behov for på en hybel.
– Vi har jo med oss klær, men vi har ikke varme nok klær for vinteren. Så hvis noen har noen gode sko, jakker, luer og votter, vintersko, bukser og gensere, alt vi kan få behov for, blir vi veldig glade, forteller Santosh Khadka, som faktisk kan en del norsk.
Noen har reist fra Nepal med kun sandaler, og har verken klær eller sko varme nok for høsten og vinteren i Alta.
Rajans historie
Fortsatt er folk i Nepal redde. Fortsatt kommer det flere etterskjelv.
– Alle i Nepal er redde hele tiden. Det kommer fortsatt mange etterskjelv. Så folk vet ikke, om de ennå kan bli rammet, forklarer en.
Rajan Neupang var på universitetet i Katmandu da katastrofen inntraff. Han studerer business, og skal studere entreprenørskap i Alta.
– Jeg mistet min søster og begge mine to nevøer. Pluss min onkel. Alle husene i min hjemby er ødelagte. Nå bor alle i telt. Det har gått flere måneder, men det skjer ingen ting. Alle er så fattige, det er elendige kår. Det er ingen penger til å bygge noe. Dessuten er alle redde for flere jordskjelv, forteller Rajan.
– Nå har alle investert i meg. Familie, venner og naboer, forteller Rajan.
Han søkte seg til Alta fordi han ønsket å lære mer. Han hadde hørt at det var bedre å bo i Nord-Norge under mindre forhold, enn i Oslo. Han er glad for å ha kommet til Alta, og for hjelpen og mottakelsen han har fått på Sisa. Nå gjenstår bare å lykkes med studiene, og klare seg økonomisk.
Ble skadet
Santosh var hjemme da jordskjelvet inntraff. Han forteller meg litt om sin opplevelse.
– Her er huset mitt. Alle husene ble ødelagt av jordskjelvet. Episenter var i dette distriktet, Dolakha. Jeg ble skadet, og foreldrene mine er svært skadet. Vi mistet alle dyrene våre, matlageret og alle eiendeler. Familien min bor nå under et midlertidig plastdekke. Det kommer mange etterskjelv, spesielt i dette distriktet. Jeg kom til Norge for å studere og tjene noen penger som deltidsarbeider. Jeg håper å kunne sende noen penger hjem til familien min også, sier Santosh.
Men ikke alle har mistet hus og hjem.
– Vi er noen som ikke har mistet alt. Foreldrene våre er i live. Alle i min familie klarte seg. Men det er likevel vanskelig for dem også. For næringslivet har brutt helt sammen, og min fars business gikk konkurs, forklarer en av guttene.
Ønsker å jobbe
Som ressurssterke studenter i ett av verdens aller fattigste land, er de privilegerte. De var det før jordskjelvet, og de er det nå. Men for å klare seg mens de er i Alta, trenger de varmere klær og sko, utstyr til hybelen, og ekstrajobber ved siden av studiene.
– Vi håper folk i Alta vil ta kontakt med oss om de har småjobber til oss, sier studentene, som kan jobbe inntil 20 timer i uka.
De som har varme klær og sko (vintersko), gardiner, sengetøy, kjøkkenutstyr, eller små jobber, kan ta kontakt med Sisa kultursenter eller "Den bhutanske foreningen" i Alta, som vil formidle det videre.
Vaghawan Ojha skrev et dikt etter jordskjelvet:
Who said you’re broken?
Who said you’re forsaken?
Who said you’re gone?
Who said you’re dead?
Rather
You’re united with us when the mother earth shook her heart;
You’re powerful when the holy terrain dissected her memories;
How could 30 seconds took you from us
When all your youthful
memories are alive;
How could 30 seconds took you from us
When all your sweats and tears are the fragrant of this field;
The falling tears are not out of the grieve
But for the purification, peace and breeze;
Now it is stream, will be torrent soon
But the hope is still with us
That you’ll be the star over us and spread the tranquility likes a moon;
For the dawn,
you’ll be the only goal
For the restless day,
you’ll be the only work
For the noon,
you’ll be the blaring of lonely flute
For the stark night,
your memories will be the companion.
Come as a inspiration in the dawn
Share the joy throughout the day
Be the peace of a noon
And again be the contemplation
of sheer night
But what else we can do
Everyone else say you’re gone
But for us
You’re and will be
the sweet fragrance of autumn
the budding of spring
the nurture of summer
and the adore of winter
But see still we must:
See the newly born sun, emanating the beacons of upcoming mysteries;
see the new day,
eliciting the endless wonders;
and die as the night hovers
with your memories
for again to wake up
with you in the universe;
Who said you’re broken
Who said you’re forsaken
Who said you’re dead
Your heart still enchants with us
Your memories still
exhale the countless stories;
You’ll come as the dawn greets
And we’ll be together again.
& see you’re still here….
(Vi mistet våre fedre, mødre, brødre og søstre i jordskjelvkatastrofen. La oss be for fred for deres sjeler og la oss prøve å leve med deres uforglemmelige minner.)
Vaghawan Ojha