– Espen trenger mer tid til å lære, tid til å bruke det nye kommunikasjonsverktøyet, til å få utvikla det mer og innarbeide det. Vi håper så inderlig at han får fortsette på videregående skole, sier mamma Mette Lyng Hansen.

For mens den sakkyndige vurderinga er negativ til videre skole, og voksenopplæringa har gitt avslag på tilbud fordi de mener gutten har krav på videre skolegang, sitter foreldrene og vet ikke hva de skal tro og hvordan de best skal planlegge fremtiden til den funksjonshemmede gutten.

Espen Lyng Hansen med Angelmans syndrom, har hatt en vanskeligere ungdomstid enn ungdom flest. Ikke bare ble han utsatt for vold og ulovlig bruk av makt og tvang på barneavlastninga. Han har også måttet vente veldig lenge på å få sårt tiltrengte hjelpemidler, til bruk i alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK), som han også har krav på ifølge Opplæringsloven. En spesialbygd Ipad og en laminert snakkebok med grafiske symboler har gitt svært gode resultater. ASK-verktøyet (en Ipad med spesiell programvare) ble fulgt opp med kursing for foreldre, skole og avlastning.

– Jeg får en følelse av at Espen ikke er ønsket på skolen. Jeg får også en følelse av at det er arrogant. Uten å kjenne han, avviste skolen et fjerde år. Vi fikk bare høre at det normale var tre år, sier hun.

Endret atferd

Etter at de nye verktøyene ble tatt i bruk, samtidig som kommunen ryddet opp på avlastningsenheten, har Espen endret atferd og gjort store fremskritt.

–  Det er bevist at Espen hadde det utrygt. Det som imidlertid er sikkert, er at etter at det ble endringer på avlastninga, og at verktøyene ble tatt i bruk, har Espen hatt store endringer i atferden. Espen har fått ny tillit til voksne rundt seg. Han har vist god utvikling med ASK-verktøyet og har den laminerte boka med seg overalt. For første gang i sitt 19-årige liv klarte Espen før jul å forklare at han hadde vondt i magen. Det var stort for oss, men enda større for han. Det vil være svært uheldig om hans gode utvikling stoppes nå, sier mamma Mette Lyng Hansen.

De har søkt om et ekstra år på videregående for sønnen, men frykter for at svaret kommer for sent for anke og skolestart. Signalene så langt har nemlig vært negative. Det til tross for at Opplæringsloven kap. 5,  § 3-1 gir klar tale:

«Elever som har rett til spesialundervisning, har rett til videregående opplæring i inntil to år ekstra når eleven trenger det i forhold til opplæringsmålene for den enkelte .»

I Espens tilfelle er saken mer komplisert, i og med at sakkyndig vurdering og IOP  ikke gir noe klar anbefaling om videre skolegang. IOP står for individuell opplæringsplan.

– De har avvist oss, og uttalt at det normale er et treårig løp. Saksbehandler ved  pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) ved skolen, har heller ikke villet anbefale et ekstra år, og den sakkyndige vurderinga er derfor negativ, sier hun.

Kan bli for sent

– Jeg har ringt inntakskontoret, men ikke fått noen avklaring. Jeg fikk bare beskjed om at de var så «short» på folk, så svaret kunne komme først i juli. Men det er jo da alle andre elever også får svar. Det blir veldig uforutsigbart, sier hun.

Om svaret kommer midt i sommerferien, er hun redd det blir for dårlig tid til å anke, og eventuelt finne andre løsninger.

– For å være på den sikre siden søkte vi voksenopplæringen om et tilbud. Der fikk vi avslag, fordi de mener Espen fortsatt har krav på videregående skolegang. Hva skal man gjøre da? Jeg føler at vi kjemper en evig kamp, sier hun.

De har etterlyst svar i brev til fylkets inntakskontor, uten å få svar der heller.

Har prøvd

For Espens mamma er det nok en kamp å kjempe for å få systemet rundt sønnen på plass. De er ikke fornøyd med kvaliteten på IOP-en som er utarbeidet for Espen. De er heller ikke fornøyd med å måtte vente så lenge på et svar.

– Vi har aldri vært enige i den IOP-en som de har utarbeidet. Den har bare vært en kopi de siste årene. Vi har prøvd å si fra, bedt om mer definerbare mål, særlig etter at han fikk ASK-verktøyet. Men ingenting har skjedd. Planen sier for lite om hva han konkret trenger å lære. Planen burde vært tydeligere, og vi føler det er lite initiativ fra PPT, sier hun.

– Vi søkte om et ekstra skoleår i februar. Det var en utfyllende søknad, hvor vi også la ved uttalelse fra Frambu, og en faglig vurdering fra psykolog ved voksenhabiliteringen, som kjenner Espen godt. Psykologen oppfatter at Espen har potensial til videre utvikling i bruk av ASK hjelpemidlene. Hun har også lagt vekt på hans totale situasjon. I og med at Espen har opplevd en veldig utrygg situasjon over tid, så er det rimelig å anta at dette også har påvirket utbyttet han har fått i læringen, sier Mette.

Men hun frykter sterkt at svaret blir negativt, siden den sakkyndige vurderinga er så sentral.

– Vi mener gutten vår har rett til to års ekstra videregående skole. Vi føler at studierektoren mener målsettingene hans er nådd. Det er den samme personen som tidligere ville plassere han i et gammelt bygg langt bortenfor skolen. Og siden han var så glad i vann, kunne man ha et plaskebasseng på utsiden! Jeg føler at det ikke er noen god forståelse for hvordan vår sønn lærer, sukker Mette.

Hun føler det ikke har nyttet å kommunisere dette.

Nå håper familien på en snarlig avklaring. Espen har nemlig behov for en mest mulig forutsigbar hverdag. Han trenger å bli trygg på lærere og personale, for å fungere.

Hele situasjonen synes låst.

– Ikke får han tilbud her, fordi han har krav på det der. Ikke får han tilbud der, fordi en sakkyndig mener han har lært nok. Så her sitter vi, og vet ingenting om hvilket tilbud Espen har til neste år har han noe dagtilbud i det hele tatt? Hvor mange kamper skal vi være nødt å ta? spør den fortvilte moren.

– Jeg forventer at de avgjør dette nå, ikke i sommer. Jeg forventer også at han får et ekstra skoleår. Hvis ikke Espen har krav på et fjerde skoleår, hvem har det da?

Dårlig gjort

Foreldrene får nå støtte.

– Dette er veldig dårlig gjort av fylkeskommunen. Vedtaket skulle vært gjort for lenge siden. Det bør komme så tidlig at faginstansen kan ferdigbehande det før skoleåret begynner. Hvis ikke sørger de i realiteten for at vedkommende blir fratatt sine rettigheter. Fylkeskommunen er kjent med disse fristene, og dette burde de klare, sier Jens Petter Gitlesen i Norsk Forbund for Psykisk Utviklingshemmede.

– Men de viser til at kravet er at de får svar samtidig som alle andre...

– Vel. Når det gjelder de andre elevene, så er det jo ikke noen tvil om de kommer inn. Alle får sin rett til videregående utdanning. Men det er ikke like sikkert denne gutten får sin rett. Da bør sånne vedtak være ferdigstilte før mai måned – av Fylkesmannen, som behandler eventuell klage. Svaret burde derfor ha kommet for lenge siden, sier Gitlesen meget bestemt.

– Så du synes ikke det er noe godt argument at det er lite folk?

– Tull og tøys. De får da ikke mer folk om sommeren! Og har de for lite folk, må de skaffe seg mer. De skal ikke frata guttens rettssikkerhet, mener mannen, som har vært med på å jobbe frem mange lignende saker.

– Det er kjent at svært mange videregående skoler prøver å unngå å gi ekstra skoleår. Også når det gjelder et 5. skoleår, som det ikke stilles strengere krav til. Vi har bistått i mange saker, og det er bare i ett tilfelle vi ikke har vunnet frem, sier han.

Burde fått svar før

Inntakskontoret i fylkeskommunen innrømmer at eleven burde fått svar tidligere.

– Vi burde hatt svarene ute i begynnelsen av mai, men før det har det vært helt umulig, sier Ole Håkon Haraldstad, assisterende opplæringssjef ved inntakskontoret hos Finnmark fylkeskommune.

– Vi behandler disse søknadene nå, og håper de får svar tidlig i juni. Jeg kan være enig i at det tar lang tid, selv om lovkravet sier at ingen har rett til svar før andre, som får svaret sitt i juli, sier han videre. Han viser til at inntak for ekstra skoleår skjer på bakgrunn av den sakkyndige vurderinga fra PP-tjensten, pluss inntakskontorets vurdering.

PP-tjenesten ved Alta videregående sier de følger sakkyndige vurderinger når de anbefaler ekstra skoleår eller ikke.

– Vi har jobbet mye med å øke kvaliteten på det faglige arbeidet vårt. Vi har vært gjennom omorganisering og har fokus på tett oppfølging. For to år siden gjorde vi en omorganisering på skolen her, med fokus på bedre kvalitet og gjennomføring, sier Lillian Beathe Selnes, studierektor for individuell opplæring. (Leder PP-tjenesten på Alta videregående skole).

Hun opplyser samtidig at hun ikke kan kommentere denne enkeltsaken.

– Får elever med spesialundervisning ofte et ekstra år?

– Det går ikke an å si noe generelt. Det er helt individuelle vurderinger som gjelder. Det er den fylkeskommunale PP-tjenesten som gir anbefaling ut fra sakkyndig vurdering. Det er bra for oss at de holder til på de videregående skolene, og har god anledning til å bli kjent med elevene, mener hun.

– Er det lett å bli hørt om man ikke synes IOP-en er god nok?

– Ja, det vil jeg si. Vi går gjennom mange runder. Foresatte er en veldig viktig part, som kjenner ungdommen best, fastslår hun.

Men Jens Petter Gitlesen i Norsk Forbund for Psykisk Utviklingshemmede er helt sikker på at Espen har krav på et ekstra skoleår. Det selv om den individuelle oppfølgingsplanen og sakkyndig vurdering er negativ.

– For vag IOP gjelder svært mange. Det styrker bare klagegrunnlaget. Men de skal utarbeides i samarbeid med foreldrene. Høyst sannsynlig har han krav på videre skole. Kravet er at gutten må kunne nå opplæringsmål som følge av skolegangen. Det står ingen steder at det må være store fremskritt, fastslår Jens Petter Gitlesen.