Når butikkene stengte dørene for langhelg, var det kassevis med jordbær inne på Bunnpris i Amfi som trolig måtte rett på dynga. For allerede mens Altaposten var innom fem på fire lørdag ettermiddag, var bæra godt modne, og mange av dem overmodne.
– Dem blir nok kastet ja, sa en ansatt og rullet bæra ut på kjølelageret.
For til tross for at bæra vil være uspiselig tirsdag, får ikke de ansatte lov å røre de røde fristelsen etter at kundene er dratt hjem og gitteret rullet ned.
– Nei, det er en policy som matvarebutikkene i Norge har. Det er for å sikre at ikke ansatte skal bestille inn mer mat enn det vi selger, med tanken om at det "ikke er så nøye, for da kan vi ta det med hjem", bekrefter kjøpmann Ken Håvard Ellingsen.
Han sier at de prøver å være nøye med å ikke bestille opp for mye mat, selv om det er langhelg og folk hamstrer mer enn normalt.
– Og mange av varene er fullgode på tirsdag, om ikke akkurat ferskvarer som eksempelvis jordbær, kommenterer han.
En fersk undersøkelse viser at nordmenn i snitt kaster 46 kilo mat hvert år. Dette er et tall som både politikere og matvarebransje vil jobbe med å få ned. Ifølge NTB har fem medlemmer i regjeringen for få dager siden signert en avtale med matbransjen, hvor målet er å unngå at så mye mat blir kastet i søpla.
– Dette er sløsing. Det er et miljøproblem, sa klima- og miljøminister Tine Sundtoft fra partiet Høyre.
Kiwi er en matvarekjede som synes det er for ille at mat blir kastet. I Alta har de blant annet et samarbeid emd frivillighetssentralen og Sisa om å dele ut mat som er gått ut på dato til trengende.
– Melken er like god selv om den er litt for gammel, ifølge dato-stempelet, sier forbrukerminister Solveig Horne til NTB.