Sametingspresident Aili Keskitalo er svært godt fornøyd med hvordan konsultasjonsinstituttet fungerer.
– Konsultasjonene er ingen fare for demokratiet eller for Finnmark. Tvert om er det en del av demokratiet som har utviklet det videre ved å sikre at svake grupper får en ekstra mulighet inn i beslutningsprosessen, er tilbakemeldingen fra sametingspresidenten etter den massive kritikken mot det som fortoner seg en lukket prosess. Altas ordfører Laila Davidsen har sagt at prosessen sparker bein under grundige og åpne demokratiske prosesser i Finnmark.
Forsinket åpenhet
Overfor Altaposten avviser sametingspresidenten kontant at konsultasjonsinstituttet er en lukket prosess, men påpeker derimot åpenhet gjennom at protokollene legges fram når beslutningene er fattet.
– Er selve forhandlingene med berørte departement og statsråd åpne i den grad at eksempelvis pressen kan følge de? Er sakspapirene tilgjengelige?
– Vi snakker om en forsinket åpenhet gjennom at protokollene legges fram i ettertid når det er konkludert. I protokollen vil argumenter og framdrift i konsultasjonen framgå.
– Forstår du at dette oppfattes som en lukket prosess av sentrale politikere i Finnmark?
– Til en viss grad, men det er ikke Sametinget som har lukket prosessen. Ulike regjeringer har ønsket å praktisere konsultasjonene på denne måten, og Sametinget ser gjerne at det blir mer åpenhet for å få en debatt om arealutfordringene i Finnmark som gjelder reindrift og andre samiske næringer. Til kritikerne vil jeg si; mitt ønske er at dere blir mer opptatt av hvordan vi kan sikre areal og utvikle næringer som i dag er sterkt presset.
Udemokratisk
Alta-ordfører Laila Davidsen har vist til at Finnmark fylkesting har kjørt en svært bred prosess for å få til en helhetlig regional plan for vindkraft. Ut fra høringer og behandlinger er flere vindkraftprosjekt som har møtt motstand blant annet hos reindrifta, tatt ut av planen. Skuffelsen var derfor stor da at et av få utbyggingsklare prosjekt, Falerassa, ikke fikk konsesjon etter en beslutning hos energiminister Tord Lien. Begrunnelsen var at prosjektet var forhandlet vekk under konsultasjonene mellom Lien og Sametinget, for å få grønt lys for 420 kV-traseen, ei kraftlinje som regnes som avgjørende betydning for Finnmark.
– Jeg hører at Davidsen sier at den regionale vindkraftplanen har hatt en bred høring, og at også reindrifta har fått mulighet til god medvirkning. Her skurrer det hos meg. Hvordan kan det da ha seg at reindrifta, med sine tunge innvendinger, ikke ble hørt og Falerassa tatt inn i planen. Både Davidsen, Kåre Simensen og andre som har stilt seg kritisk, bør huske på at deres parti i Sametinget har sluttet fullt opp om det som kom ut av konsultasjonene, blant annet at 420 kV-traseen beslaglegger så mye areal, at det må bety større varsomhet med tanke på andre prosjekt.
Stopper utvikling
Sametingspresidenten liker heller ikke påstanden om at Sametinget stopper utviklingen i nord ved fylkesgrensen til Finnmark.
– Mitt og Sametingets syn, er at vi skal ha helhetlige og godt forankrede planer for både energiproduksjon og mineralutvinning. Bare på den måten kan vi finne muligheter for utbygging, samtidig som vi tar vare på samiske næringer under sterkt arealpress. På mineralsiden har mange aktører sett at Sametinget ikke har akseptert den nye mineralloven, og opplever det som usikkerhet og lite forutsigbart. Løsningen her er at myndighetene presenterer en minerallov som tar nødvendige hensyn til reindrift og tradisjonsrike næringer, konkluderer Keskitalo.