For hver ny 1. klasse politikerne oppretter, får de ei regning på 10 millioner kroner, skal vi tro Arnt Ivar Pedersen (uavhengig).
– Dette er kjernen i hele debatten om skolestrukturen. Vi har nylig hørt rådmannen fortelle at Alta kommune i realiteten gikk 20 millioner kroner i minus i 2012 og må gjøre noe, slo Pedersen fast i formannskapet sist uke.
Han viste til at en ny 1. klasse vil koste oss 1,5 millioner kroner årlig, altså over 10 millioner fram til de når ungdomsskolealder.
– Skal vi frigjøre penger til innholdet i skolen, må antall klasser ned. Det betyr endring, og endringer skaper støy, men vil vi ha en god skole, må vi tåle støyen, sa Pedersen.
Fra 72 til 60
Den tidligere Høyre-politikeren som nå møter som uavhengig representant, avviste at han kom med selvkomponerte tall som det kunne stilles spørsmål ved.
– Dette er ikke mine tall, men hentet fra Norconsult-rapporten «Utredning av framtidig skolestruktur», gjort for Alta kommune. Vi har i dag 72/73 klasser i barneskolene i Sentral-Alta og målet til flertallet i det nye strukturforslaget er å komme ned på et klassetall på 60, forklarte Pedersen og slo fast at Alta kommune ikke hadde råd å fortsette med to-parallells skoler, når elevtallet i skolenes nærhet kun tilsa en parallell.
Han viste til at med å få på plass en struktur med tilpassede og fleksible opptaksgrener ville det også være mulig å redusere antall klasser i ungdomsskolen med fire.
– Vi har sagt at målet er jevnt store klasser med 24 elever i barneskolen, men det er ingen absolutt klassestørrelse. Får vi til klasser med et gjennomsnittlig elevtall på 24 kan det frigjøre mellom 10 og 20 millioner kroner årlig, hevdet Pedersen.
Ingen garanti
Kommunalleder Mads Stian Hansen ville ikke uten videre gå god for innsparingen som Pedersen forsøkte å dokumentere på vegne av Ap, SV og Venstre.
– Innsparingen fordrer at vi gjøre noe med ressursfordelingsmodellen som Alta-skolen i dag styres etter. Det hjelper ikke å redusere antall klasser dersom pengene følger eleven. Men jeg oppfatter at det er flertall for å endre fordelingsnøkkelen. Da kan klassereduksjon frigjøre millioner, var Hansens tilbakemelding til formannskapet.
Ordfører Laila Davidsen stod fast på at den nye skolestrukturen til flertallspartiene ville bety mer bussing og fare for at noen elever fra Sentral-Alta eksempelvis måtte til Øvre Alta for å gå på skole. Hun og meningsfellene på den blå siden så ingen økonomisk gevinst i forhold til i dag.
– Vi er jo tilbake til dagens struktur med to-parallellskoler over hele Alta, hevder Davidsen.
– Skremselspropaganda og ren desinformasjon. Vi ser at noen bare er opptatt av å skape usikkerhet og krøll. Det gir en uro i skolen som ingen er tjent med, slo hovedutvalgsleder Trine Noodt (V) fast, og ba ordføreren trekke tilbake påstanden om at noen elever fra Sentral-Alta kan bli tvunget til å gå på skole i Øvre Alta.
Viktig avklaring
Både rådmann Bjørn-Atle Hansen og kommunalleder Mads Stian Hansen fikk viktige avklaringer, godt hjulpet av ordføreren.
– Det må avklares om administrasjonen nå står fritt til å opprette ekstra førsteklasser, det vil si å ha to paralleller ved Komsa, Elvebakken, Kaiskuru, Aronnes og Saga. Det er sånn jeg forstår flertallet, at vi er tilbake til dagens system, var utfordringen fra ordføreren.
Kommunallederen tok avklaringen:
– Vi vil få muligheten til å opprette ekstra 1. klasse ved Bossekop og Elvebakken ved behov. Når det gjelder eksempelvis Saga og Komsa vil det være en mulighet å øke klassestørrelsen dersom klasserommene er store nok og det ellers er fornuftig, men vi kan ikke opprette ekstraklasser her uten kommunestyrets godkjenning.