Statnett ser svært alvorlig på gårsdagens mørklegging av Nord-Norge, ifølge kommunikasjonssjef Berit Erdal i Statnett:
– Dette var det verste utfallet vi har hatt i nord på 25 år. Vi gikk i rød beredskap, forteller Erdal til Altaposten.
Nødløsninger
Årsaken til det massive strømbruddet var todelt. Først ramlet 132 kV-linja mellom Sildvik og Kvandal ut. Så skjedde det en stor feil ved transformatorstasjonen i Ofoten.
– Forbruket i nord har økt betraktelig de siste årene, og linja nordover er tungt belastet. Da den ramlet ut forsvant 1.000 megawatt ut av ligninga.
Erdal forklarer at en rekke nødløsninger ble sparket i gang samtidig, noe som sørget for at flere områder relativt raskt fikk strømmen tilbake.
– Vi økte produksjonen der vi kunne, strømproduksjonen på Melkøya ble igangsatt, og så fikk vi økt importen fra Finland. I en periode var det kun Øst-Finnmark og Narvik som hadde strøm, men samlet gjorde disse tiltakene at vi raskt fikk koblet inn hele Finnmark og store deler av Nordland.
132.000 rammet
Men Tromsø by og deler av Troms ble liggende mørklagt i flere timer.
– Dette området var den største bøygen denne gangen. Tromsø har et stort behov, og vi fant ikke nødvendig kapasitet. Dermed ble de liggende lenge uten strøm. Vi valgte å gå på sonevise utkoblinger sør for Tromsø, og med hjelp fra kunder som reduserte eget forbruk fikk vi til slutt kontroll over situasjonen.
Erdal forteller til Altaposten at 132.000 husstander, bedrifter og offentlige institusjoner ble rammet.
– Dette var et svært strømbrudd. Og vi vil være sårbare i to år til, sier Erdal, og viser til at en ny, parallell 420-linje skal stå ferdig mellom Ofoten og Balsfjord innen høsten 2017.
Blir ikke merkbart
Når Ofoten-Balsfjord er dekket opp med to parallelle 420kV-linjer vil vi ha full redundans på nettet hit opp. Da vil et utfall likt det vi hadde i går fortone seg helt annerledes:
– Hadde linja vært på plass i går ville kundene knapt merket hendelsen, og om noen i det hele tatt ville blitt berørt ville vi fått strømmen tilbake rimelig kjapt. Det er for øvrig slett ikke sikkert problemene på stasjonen i Ofoten engang ville skjedd dersom parallell-linja hadde vært der.
– Men et brudd nord for Balsfjord vil fortsatt skape problemer for oss?
– Ja. Men vi håper jo at vi snart får komme i gang med videreføringen av 420kV-linja inn til Finnmark. Vi venter fortsatt på konsesjon, som vi søkte om i 2009. Når denne er på plass kan vi komme i gang med byggingen, forhåpentligvis skjer dette til neste år.
Fram til 420-linja er på plass vil et utfall av 132kV-linja nord for Balsfjord mørklegge fylket – helt fram til effekten fra forskjellige ekstraordinære tiltak (strømkjøp fra Finland, oppstart på Melkøya og lignende) slår inn.
– Utfordringen er at forbruket i Finnmark har økt kraftig, og økningen vil bli dramatisk hvis den ventede industrielle veksten slår inn for fullt. Når 420kV-linja fram til Skaidi står klar så er det den gamle 132kV-linja som skal fungere som reserve. Men da er det slett ikke sikkert 132-linja vil være nok til å takle et utfall. Det kan fort være vi allerede nå må tenke på framføring av en parallell 420kV-linje til Skaidi. Eventuelt at vi ser hvordan vi kan øke kapasiteten mot Finland. Her pågår det nå et arbeid for å vurdere hvilke mulige løsninger som gir best effekt, forteller hun.
