I fjor sprengte feiringen lokalene på Folkets hus, og arrangementskomiteen har derfor flytta festen til større lokaler på Saga grendehus. I år håper de på nærmere 250 gjester.

– I fjor måtte mange snu i døra og det var de lite fornøyd med. Vi beslutta derfor å flytte arrangementet, forteller leder for 6. februar-komiteen, Marit Inga Sara Pettersen.

Begynte med 10 gjester

I 1991 ble den første feiringen gjennomført i Alta og da var det ca 10 stykker som møtte opp. Tore Bongo var den som satte det hele i gang, men for han personlig er ikke 6. februar det viktigste.

– Det er selvsagt bra at så mange vil feire dagen nå, men jeg har ikke vært så opptatt av den dagen. Jeg har aldri jobbet for verken 6. februar eller flagget. Jeg tror den feiringen er viktigere for moderne mennesker, de trenger markeringer. Jeg er nok litt umoderne, smiler Bongo.

De siste ti årene har Alta Sameforening merket en fin utvikling i Alta. Mange ønsker å finne tilbake til sine samiske røtter. Tidligere var det viktig å skjule sin identitet, noe mange ønsker å rette på nå. Alta samiske språksenter har mange norsktalende samer som deltar på språkkurs og i tillegg ser de at flere ønsker å bruke kofte. Berit Anne Gaup er medlem i 6. februar-komiteen og er samisklærer på flere skoler i Alta. Hun sier det å skjule sin samiske identitet ikke er så viktig lenger.

– Det er fortsatt en del som vil skjule seg, men heldigvis er det flere som får mer følelser for det samiske, forteller Gaup.

Anerkjenner dagen

6. februar har fått mye oppmerksomhet i media de siste årene og på den måten har flere oppdaget festdagen. For Altas del har også de samiske språkkursene vært med på å øke interessen. Samtidig tror Pettersen at dagen er blitt mer anerkjent.

– Ja, jeg føler vel at dagen er mer anerkjent enn tidligere. Ved Bossekop skole, der jeg jobber som samisklærer, skal hele skolen feire dagen. Tidligere var det bare samiskklassen som feiret. Det synes jeg er flott, smiler Pettersen.

Oppfatningen om at dagen er befestet i altsamfunnet deles også av Gaup og Bongo.

– Vi trenger ikke skjemmes over å være samer lenger. Jeg er stolt og det har jeg alltid vært, konstaterer de.

Dagen er mer anerkjent og flere altaværinger erkjenner sin opprinnelse, men også bidosen får æra for at dagen trekker til seg mange.

– Det er mange som har lyst å smake på bidos og bruker anledningen til det. For eksempel så ser vi at det er mange innvandrere som kommer og de har veldig lyst til å smake på den tradisjonsrike reinkjøttretten, smiler Gaup.