– Jenter kan ta på seg en rosa kjole, og så tre en sort kaptein Sabeltannhatt på hodet. De plukker det beste fra begge verdener. En gutt har mye smalere rammer for hva som aksepteres. Dersom han kler på seg kjole kan han fort få kommentarer på at han er feminin eller homo, sier Helga Aune. Advokat og direktør i Advokatfirmaet PwC i Oslo.

Aune har spesialkompetanse på arbeids-, likestillings- og utdanningsrett, og har forsket på likestilling i barnehager. Hun mener at gutter ofte kan falle uheldig ut når det kommer til utfoldelse og kompetansebygging gjennom lek.

Farger bare for jenter?

Hun mener gutter begrenses på flere måter. Eksempelvis når de skal tegne eller male og de voksne mer eller mindre bevisst tar for gitt at guttene liker mørke farger, mens jentene får de lyse og fargesterke fargene.

– Hvorfor skal guttene frarøves fargeglede? Hvorfor skal ikke de også tilbys hele spekteret, også med rosa, lilla og rødt, spør forskeren.

Rypejakt

– Jeg har likedan strømpebukse som Ida.

– Jeg har likedan kattepus-bukse som Martine.

Femåringene Violetta, Martine og Ida viser krye frem klærne sine til Altapostens utsendte, som har fått lov å komme til Breidablikk barnehage i Alta, for å se nærmere på kjønnsrollemønsteret blant ungene. De tre jentene som møter oss, går raskt over fra å snakke om hva de har på seg, til å snakke om hva de liker å gjøre i barnehagen. For å illustrere drar de frem et velbrukt fotoalbum og begynner å bla. Her er bilder av rypefangst, bærplukking, baking, sykling, riding og lek i snø.

– Også liker vi å lage rare grimaser, sier jentene og ler.

Gutter i rosa

Inne på lekerommet finner vi en gjeng gutter. Den ene har et forkle rundt halsen og hoftene. Han lager mat inne på lekekjøkkenet. En «kylling» ligger klar på benken. En annen kar kommer fykende til med et sort Batman-kostyme. På en knaggrekke på veggen henger tre tyllkjoler i pastellfarger.

– Det hender ofte at guttene kler på seg kjoler. En av dem elsker å gå i rosa kjole, og det er helt naturlig og greit, sier Anita Bakken Strøm, pedagogisk leder i Breidablikk barnehage.

Hun forteller at arbeidet med likestilling sitter i ryggmargen hos personalet, og at det er noe de  jobber med i det daglige og som med jevne mellomrom tas opp på møter.

– Vi er også opptatte av at alle barna skal få tilbud om de samme lekene, uavhengig av om de er gutt eller jente, sier hun.

Sterke markedskrefter

Om barnehagene er opptatte av likestilling, bærer konsumsamfunnet for øvrig tydelig preg av kjønnsrolleinndeling. I butikkene finner vi rosa legoklosser, rosa matbokser, rosa tegneserieblader med gratis leppestift med på kjøpet. Videofilmer med rosa cover, bøker med jenter som drømmer om å bli modeller. På klesavdelingen henger rosa kjoler og gensere, ledsaget av glitrende sko og smykker. Det trenger ikke stå et skilt med store bokstaver, vi skjønner umiddelbart at dette er tiltenkt jenter. På gutteavdelinga er det mørke farger som dominerer både spill, kostymer og kjøretøy. Dersom noen foreldre ønsker å stå imot den klare kjønnsrolleinndelingen, vil de trolig slite.

– Mange foreldre føler seg nok ganske maktesløse i møte med markedskreftene, fastslår Monika Murberg, som har jobbet 21 år i barnehage. Hun er fagarbeider, men videreutdanner seg til barnehagelærer.

Kommenterer utseende

Etter at hun begynte å studere er hun blitt mer bevisst hvordan hun møter henholdsvis gutter og jenter.

– Det er nok dessverre slik at vi ofte henvender oss til jentene med å kommentere utseendet. Det er veldig lett å si: «Å hvor fin du var i dag, har du fått ny kjole?» Til guttene bruker vi en annen retorikk: «Å så tøff genser du har på deg». Hvis vi i det hele tatt kommenterer utseendet deres. Generelt tror jeg det er viktig å vri fokuset over på hvem barna er og hva de gjør, i stedet for hvordan de ser ut.  En fin ting å si er: «Så godt å se deg. Flott at du kommer til barnehagen i dag».

Dropp merkelappene

Fagarbeideren mener likestilling ikke handler om at alle ungene skal gjøre det samme og være helt like. Men at de skal gis de samme mulighetene og at de skal få utvikle sine individuelle evner.

– Jeg har nettopp lest en bok som heter: «Jeg liker ikke rosa». Det er om ei jente, som ikke liker rosa, men er mer opptatt av dinosaurer og fossiler. Dette har medført at hun har fått merkelappen «guttejente». Dette liker hun ikke, for hun er jo en jente, selv om hun ikke liker rosa, og er mer opptatt av dinosaurer enn av dukker. Dette er uhyre viktig å være oppmersom på når man jobber med barn. Vi er veldig raskt ute med å sette klistrelapper på unger, som gjør noe som ikke er helt vanlig for deres kjønn, sier hun.

Homofobe voksne

At både jenter og gutter skal få lov til å utforske det samme universet, med aksept fra de voksne, mener Murberg er svært viktig.

– I verste fall vil de undertrykke de sidene av seg selv for å tilpasse seg det omverden forventer av dem. At de føler at de må forandre seg for å bli akseptert. Her er det viktig at vi som voksne bygger positivt opp om barnets interesser, mener hun.

– Tror du foreldre kan være redde for at gutten deres skal bli eller være homofil dersom han liker å kle seg i kjoler?

– Ja, jeg tror det. Særlig fedre kanskje. Men jeg tror ingen blir homofil av å teste ut nysgjerrigheten av å gå med kjoler. Og er man homofil, så bør jo heller det aksepteres. Ungene er forresten de som lettest aksepterer ting som er litt utenfor det vanlige, mener Monika.

Starter på fødestua

Anita Bakken Strøm og hennes kollega, pedagogisk leder June Løknes-Linløkken, er helt enig med Murberg i at man lett går i fella og «kjønner» ungene.

– Vi er alle født med et biologisk kjønn, men vi blir også kjønnet, sier Bakken Strøm.

– Det starter allerede på fødestua, der ungene blir tullet inn i enten blå eller rosa tepper. Og deretter ser vi det i fødselsannonsene, der jentene pyntes opp med rosa diadem og armbånd. Selv om vi jobber med likestilling hele tida, ligger de inngrodde holdningene i veggene også her. Når vi finner noen blå votter på gulvet, tar vi det ofte for gitt at det er en gutt som eier dem. Og når vi skal fordele fargeblyanter, spør vi gjerne en jente: Skal du ha lilla eller rosa? Vi tar det for gitt at de vil ha de fargene, og dermed legger vi også føringer for hva de skal like, erkjenner Løknes-Linløkken og Bakken Strøm.

– Når en gutt kler seg i rosa, er det lett at vi voksne synes det er litt morsomt. Her må vi passe på hva vi sier og hvilket kroppsspråk vi bruker, sier Anita, mens kollega June føyer til:

– En gutt skal på lik linje med en jente få lov å ta på seg kjole og kjenne etter om han liker det for sin egen del. Ikke at han skal tenke: «Liker de voksne det?»

Vakre heltinner

– Hvordan er det med eventyr? Er jenter fortsatt hjelpeløse prinsesser som skal reddes av en mannlig helt?

–  Du finner fortsatt de gamle kjønnsrollemønstrene i de tradisjonelle eventyrene, men i de nye fortellingene er det veldig pedagogisk. Karsten og Petra, Lillesøster, Pulverheksa er alle eksempler på det. I Disney-filmen Frost, som er veldig populær, er jentene veldig aktive. De er helter som skal redde verden. Men de er jo fortsatt veldig pene, med veldreide kropper og store øyne med lange vipper. Det er ikke Pippi for å si det slik.

– Men generelt ser vi at jentefigurene har gått fra å være passive, til å bli aktive heltinner. Det er veldig mye pedagogisk litteratur i Norge. Det ser vi også på TV, der NRK er de som leverer de mest pedagogiske programmene for barn. Ser du på Disney, finner du fortsatt de gamle kjønnsrollemønstrene i mye større grad. Med rosa prinsesser som danser og er vakre, sier de to ped.lederne.

– Mange foreldre liker å pynte opp barna, og særlig jentene sine. Skal ikke dette være greit, mener dere?

– Selvfølgelig skal det være lov. Vi liker jo også å pynte oss. Men det er forskjell på en trang og uelastisk finkjole, og en myk hverdagskjole. Det er viktig at ikke klærne begrenser den fysiske utfoldelsen, påpeker Bakken Strøm og Løknes-Linløkken.

Skitt under neglene

Heidi Tangstad er mor til tvillingene Ingrid Oline og Håkon som går i Breidablikk barnehage. Hun nekter å la seg kue av markedskreftene og mener foreldre er de viktigste rollemodellene for barna.

– Jeg synes ikke vi skal undervurdere innflytelsen vi som foreldre har. Hvilke holdninger og verdier vi sender ut er svært viktige. Når det gjelder jenter, skal vi ikke nekte dem å pynte seg, men samtidig er det viktig at de ser og opplever oss damer med både shabby klær og med skitt under neglene, mener Tangstad.

Gutter og turn

Hun er veldig fornøyd med Breidablikk barnehage, som har fokus på tur og utelek, og ikke minst liker hun at det er endel menn i personalgruppa.

– Det tror jeg er viktig med tanke på mannlige rollemodeller, sier tvillingmora, som erkjenner at hun opptrer annerledes overfor sine egne barn, basert på deres kjønn.

– Jenta har så lyst å begynne på turn og ballet, men det har ikke falt meg inn å spørre gutten om han vil det samme. Han er jo veldig aktiv og kanskje ville også han syntes det var kjempegøy, funderer hun.

Lovverket som rettesnor

Lovverket er klart. I barnehagelovens paragraf 1a står det at: «Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering», mens det i opplæringslovens paragraf 1 står at loven skal «..fremme demokrati, likestilling og vitenskapelig tenkemåte».

I tillegg slår FNs kvinnekonvensjon fast i artikkel 5 at: «Konvensjonspartene skal treffe alle egnede tiltak for å endre menns og kvinners sosiale og kulturelle atferdsmønstre, med sikte på å avskaffe fordommer og skikk og bruk, og all annen praksis som bygger på forestillingen om at det ene kjønn er mer eller mindre verd enn det andre, eller på stereotype roller for menn og kvinner.»

Påvirker yrke og utdanning

– Lovene er helt klare på at de skal jobbe for likestilling i barnehagen. Med det menes ikke at det ikke skal være forskjeller på gutter og jenter, men at de skal sikres likt pedagogisk utbytte og ha samme muligheter til å tilegne seg kompetanse, uavhengig av kjønn. Dette er blant annet viktig for å gi begge kjønn like muligheter når det kommer til utdanning og yrkesvalg, sier jurist Helga Aune.

Aune mener at kampen for likestilling må vinnes på tross av de sterke markedskreftene.

– Handelen går på tvers av landegrensene, så det får vi ikke gjort noe med. Man kunne kanskje startet en folkebevegelse, men det som er viktigst  er at de som jobber i skoler og barnehager har en pedagogisk bevissthet rundt dette, fastslår hun.

– Kan du gi noen eksempler på hvordan man i praksis kan sikre gutter og jenter lik kompetanse?

– Man er nødt å se hvordan leken organiseres og analysere hvilket pedagogisk utbytte de får på ulik type lek. Testen er om jenter og gutter oppøver lik kompetanse for å lære, gjennom den leken som tilbys. Dersom jenter og gutter systematisk leker med ulike leker, oppøves kanskje ikke samme kompetansegrunnlag for begge kjønn, sier forskeren og juristen.

Hverdagsprinsesser

I Breidablikk barnehage har Martine skiftet fra Tornerose-kostyme, til Spidermandrakt. Undertegnede løper for å hente kameraet, men når jeg er tilbake har den aktive jenta allerede tatt av seg Spidermandrakta og springer rundt i genser og strømpebukse.

– Vi skal på spillgruppa, hoier hun og stormer innover i gangen med venninnene på slep. Litt tidligere røpet jentene at de gledet seg til karnevalet som skal være snart. Kostymene er allerede klare. Martine skal være Frost, Violetta flaggermus og Ida skal kle seg ut som heks. Ingen prinsesser altså. Men det kan de jo være hver dag. Om de vil.