Dette er et utdrag fra Gunvor Kjelsbergs reisedagbok, skrevet etter siste besøk i Romania. Kjelsberg har i mange år jobbet for at de fattige og lidende i landet skal få bedre liv. Resten av dagboka ble publisert i Altapostens papiravis fredag 23. januar. Den finner du her!

Vi tar toget til Bucuresti – hvor vi blir møtt av gatepoliti Marina – Roxana Avram – som samarbeider med Romania Aid. Ei feminin men tøff dame med lange nylakkerte negler (hun hadde 2 ukers ferie).

Allerede på togstasjonen møter vi på hjemløse/gatefolket som tar koffertene fra oss (Marina har leid dem) og skal hjelpe oss med bagasjen til hotellet. De to eldre damene tviholder på koffertene, men jeg følte meg trygg da jeg hadde fått god kjennskap til hva Marina sto for. Ho blir kalt «mamma Marina» av uteliggerne og gatefolket. Ho er skikkelig tøff, og har omsorg for de svake og hjelper dem. Vi går langs gata til hotellet og det er «litt uhyggelig» stemning av det vi ser.

Det ligger flere uteliggere ved butikkene med tepper rundt seg og papp til «bolig». De strekker handa etter henne og roper «mamma Marina», noen gråter. Det er vondt å se på – men vi må fortsette til vårt hotell.

Kongen av gatefolket

Etter middag på hotellet drar vi ut for å hjelpe til – vi kjøper mat på McDonalds som vi gir til uteliggerne. Plutselig – uten at Bernt og jeg forstår hvor vi er – er vi inne i et område som kan betegnes som en av Europas farligste. Der bør du ikke være om du ikke har de rette kontaktene.

Vi ble ført inn i en labyrint av en okkupert bussterminal. Vegger som er bygd inne skal forhindre inntrengere/politi fra å fakke Bruce Lee, som er «kongen» av gatefolket. Jeg følte meg veldig trygg inni denne labyrinten, og var kun meter fra Bruce Lee, som sov – så han fikk vi ikke treffe.

De fleste var rusa, men de gjorde det beste for at Bernt, som gikk med stokk, fikk sitte inne i de trange lokalene. De børstet av han, da de trodde han hadde fått skitnet seg til, så omsorg viste de for oss, da de så at vi kom med godhet.

De triste øynene

Det var godt å være der – samtidig som det var helt grusomt å så se barn ruse seg eller sniffe i en pose for å stagge sulte og se inn i de tristeste øyne jeg har sett . Det kom personer opp av kloakken og inn i bygningen, vi ble vist til en av inngangene – som var i gangfeltet, midt i Bucuresti. Mange har grusomme sår langs føtter og andre steder på kroppen. Flere har ikke sko, ikke varme klær, de fryser og huden er blå. Den natta ble det vanskelig å få sove.

Sju år etter at Romania ble EU-medlem bor det fremdeles flere hundre barn og unge i kloakken midt i sentrum av hovedstaden Bucuresti. De blir sett på med avsky, og selv har de vendt samfunnet ryggen og samla seg rundt sin karismatiske leder, Bruce Lee. Han har bodd i kloakken siden han ble kasta ut av et av barnehjemmene til Ceausescu på 1990-tallet. Han har skapt et hjem for hundrevis av hiv-smitta og tuberkulosesyke ungdommer i undergrunnen. Der er han kongen over de utstøtte i EU-landet Romanias hovedstad Bucuresti.

Det bor hjemløse i kloakk og sentralvarmekanaler flere steder i Bucuresti. For under bakken er det varmt. Hvor mange det er, vet ingen. Det er alt fra 500 til 2.000. Kommunen hevder det er 750, og har oppretta noen herberger for å avhjelpe situasjonen, men kapasiteten er allerede sprengt.