En prolaps på jobben i februar 2014, etter 17 måneder sammenhengende i jobb hos Felleskjøpet, endte med operasjon i mai. Hun mener NAV gjorde en feil i arbeidsperioden som førte til at hun mistet retten til sykepenger.
– De innrømmet i et møte med meg i mai at de hadde tabbet seg ut. Likevel må jeg, syk som jeg er, slåss for å overleve økonomisk.
Rystet over behandlingenHege har god hjelp i mannen Ole. Likevel er hennes del av økonomien skakkjørt. Da hun i vår fikk avslag på søknaden om sykepenger, knakk hun sammen. Alt var helsvart.
– Jeg tok kontakt med NAV og sa at jeg var så langt nede at jeg ikke lenger så noen grunn til å leve. Bare minutter senere ringte NAV-lederen meg tilbake. Det var ikke antydning til å få hjelp før jeg truet med selvmord. Men nå kunne jeg plutselig bli satt tilbake på arbeidsavklaringspenger. Det hjalp litt, men dessverre er saken min fortsatt ikke avklart, sier Hege i dag.
Altaposten var i kontakt om denne saken allerede i juni i år, men Hege ønsket ikke publisitet fordi hun trodde hjelpen endelig kom i sommer. Slik gikk det ikke.
Fikk ja hele tidenVi spoler tilbake til september 2012. Hege har fått jobb hos Felleskjøpet. Men i og med at hun er under NAVs vinger, spør hun sin saksbehandler om hun skal fortsette å sende meldekort.
– Dette spørsmålet stilte jeg flere ganger. Jeg var usikker og ville være sikker på at ikke noe ville slå tilbake på meg. Også da jeg ble tilbudt et nimåneders engasjement, også det hos Felleskjøpet, fikk jeg samme svar; fortsett å levér meldekort!
– Jeg tjente 320.000 kroner hos Felleskjøpet. Men da jeg en dag vred meg rundt for å levere en kunde ei kvittering, smalt det i ryggen. Prolapsen var et faktum. Etterpå ble jeg raskt klar over at jeg nå sto uten rettigheter til sykepenger, til tross for full inntekt og full jobb. Sykepengerettigheter opparbeider man seg nemlig ikke mens man står registrert som arbeidssøker. Jeg hadde jo levert meldekort alle disse månedene. Men NAV nekter å rette opp tabben, forteller hun.
– Selv om jeg tjente 320.000 kroner i fjor, og jeg hadde jobbet i 100 prosents stilling i 17 måneder, mener NAV jeg ikke har kunnet vise at jeg har vært 100 prosent arbeidsfør i seks sammenhengende måneder. Hvor er logikken, spør hun.
Ny nedturHege Monica er nå inne i en ny runde med arbeidsavklaringspenger (AAP). Hun får fortsatt barnetrygden, pluss omlag 16.000 kroner i AAP, minus skatt. Hun taper imidlertid rundt 16.000 kroner i måneden kontra det hun ville fått i sykepenger.
– Jeg har nylig vært inne til ny vurdering av ryggen ved UNN i Tromsø. Konklusjonen var nedslående. De tør ikke operere den en gang til. Operasjonen som kunne gjort meg frisk, kan samtidig gjøre meg lam fra ryggen og ned. Det er for stor risiko. Likevel skriver NAV nå at de forventer at jeg stiller til arbeidstrening for å avklare min arbeidsrest fra 1. januar. Jeg er helt rystet over hvordan dette utvikler seg.
NAV har av en eller annen grunn bestemt at AAP-grunnlaget skal beregnes ut fra Hege Monicas inntekt fra årene 2001 til 2003.
– De hevder lønns- og trekkoppgaven for 2013 ikke er gyldig. Men den var gyldig da vi refinansierte huslånet, og da vi kjøpte bil. I mitt hode er det noe som skurrer her.
Retten nestePå nyåret fyller hennes nest eldste sønn 18 år, og da mister hun både deler av barnetrygden, farsbidraget og en del av barnetillegget i arbeidsavklaringspengene. Til sammen 3.000 kroner.
– Da blir det enda hardere å få hjulene til å gå rundt. Nå anker jeg saken min for fjerde gang, og meg fortalt vil saken dermed bli sendt til Trygderetten. Jeg krysser fingre og tær for at jeg der blir møtt med forståelse og ikke minst en innrømmelse om at disse problemene har oppstått på grunn av en feil NAV har gjort, sier hun.
Ville bort fra NAVHege Monica sliter også med fibromyalgi og migrene. Hele denne saken har slitt henne totalt ut og medført at helsen nå er mye verre enn noen gang før.
– Kampen mot NAV har utløst sosial angst, og jeg vil helst bare være hjemme. For meg er det vanskelig å kunne klare å treffe deler av familien min andre steder i Alta og Lakselv. Det siste året har virkelig vært helt svart, legger hun til.
– Da jeg jobbet ved Felleskjøpet var min eneste tanke at jeg ville vise at jeg kunne klare en fast jobb. Derfor tok jeg på meg ekstravakter og sto skikkelig på. Jeg ville bort fra NAV. Men det straffet seg veldig fysisk. Det er fryktelig frustrerende og det føles veldig urettferdig at NAV mener at jeg ikke har rettigheter til sykepenger. Meg bekjent kan man ikke stå på AAP i mer enn fire år. Jeg har stått i denne ordningen siden 2006. Det er mye som ikke stemmer i denne saken, mener hun.
– Særskilt tilfelleNAV-leder i Alta, Randi Østgaard, sier til Altaposten at hun ikke kan kommentere spesifikke saker gjennom media.
Altaposten har likevel bedt Østgaard svare på en rekke spørsmål knyttet til regelverket rundt både arbeidsavklaringspenger og sykepenger. Hun understreker at Altapostens spørsmål ikke kan besvares spesifikt. Men på generelt grunnlag henviser hun altså til regelverket.
– Jeg viser til folketrygdloven § 11–10, som sier:
«Ytelser etter dette kapitlet gis så lenge det er påkrevd for at medlemmet skal kunne gjennomføre fastsatt aktivitet med sikte på å komme i arbeid, jf. § 11-8, men likevel ikke lenger enn 4 år. Stønadsperioden kan i særlige tilfeller forlenges.»
Uavklart helsetilstandNoe av årsaken til at Hege Andersen er satt på videre arbeidsavklaringspenger, er at hun på grunn av helsetilstanden trenger mer tid enn de fire årene som er satt som maksgrense i regelverket.
«Det erkjennes samtidig at fire år vil bli for lite i noen tilfeller, og det åpnes derfor for en adgang til forlengelse i særlige tilfeller. Som eksempel på tilfeller hvor forlengelse vil kunne være aktuelt, viser departementet til situasjoner hvor vedkommende først etter en omfattende og langvarig behandling kan starte på arbeidsrettede tiltak, og tilfeller hvor helsetilstanden er svært uavklart.»
Trygderetten nesteHege Andersen er klar på at hun nå vil at saken skal behandles av et annet organ enn NAV, som selv hele tiden har hatt saken. Og ut fra regelverket ser det nå ut til at andre øyne nå skal vurdere den. For i folketrygdloven som omhandler sykepenger står det:
«Ved anke på sykepenger vil den først gå til klageinstansen i NAV, som vurderer om den skal omgjøres eller om tidligere vedtak skal opprettholdes. Dersom klageinstansen opprettholder tidligere vedtak, vil anken gå til Trygderetten».