– Vi har alt fra leger til alenemødre og folk med alle slags religioner. Dette er flotte mennesker som har sin historie, sin utdannelse o gsin kultur, sier leder for Alta mottak, Renate Moe.
I gangen utenfor kontoret venter et par menn tålmodig. Den ene ønsker å vite hvordan han skal få ordnet seg busskort, mens kompisen stiller som tolk. Engelskkunnskapene er begrenset, men ting ordner seg som regel.
De færreste av beboerne har fått med seg debatten som har rast i høst etter at eieren av Nordlys hotell søkte om dispensasjon fra reguleringsplanen for å bruke hotellet til et asylmottak. Reaksjoner fra politikere, naboer og næringsliv lot ikke vente på seg og nå ligger saken hos Fylkesmannen.
– For meg er trist å se at asylsøkerne bare blir omtalt som en gruppe mennesker. Når individene forsvinner i en gruppe og blir tilegnet merkelapper de ikke kjenner seg igjen i selv. Gruppa asylsøkere blir ofte omtalt med negativ klang, mener Moe, som syntes mottaket har fått mye urettmessig kritikk.
– Det er klart det går inn på oss, men jeg syns ikke det skal gå ut over beboerne.
– Hadde du trodd det skulle bli så stor debatt?
– Nei, jeg er veldig overrasket over hvordan debatten har vært og vendinga den tok.
Fra zumba til sikkerhetPå veggene henger infoplakter om alt fra zumbadans til hva et frikort er. Det er dette som er viktigste arbeidet for de ansatte på Hero: Informasjon til enkeltmenneskene. Renhold, brannsikkerhet, innetemperaturer. Henvisning til andre instanser. Tilbud om norskopplæring. Barnehager, økonomi, treningstider. Lover og regler. Alle skal vite hvordan man lever i verdens rikeste land, for det er ikke alle som vet at det finnes forskjellig vaskemiddel for gulv og oppvask. At det er farlig å tørke sokkene på panelovnene og at de må bruke refleks for å bli sett i mørketida.
– Det holder ikke alltid med teori. Vi må også vise beboerne hvordan ting skal gjøres, forteller Moe, som har jobbet på mottaket i fem år.
VentetidNoen asylsøkere blir bare i noen uker, andre i flere år. Et asylmottak er et frivillig tilbud i perioden en asylsøker venter på vedtak. Men også de som har fått oppholdstillatelse i Norge kan bli værende i mottak mens de venter på kommunen som skal bosette dem.
I dag leier Hero rundt 20 boliger i Alta, for tiden fordelt på 130 personer. Hero prøver å plassere mennesker med likt morsmål sammen, men mener det viktigste i boligene er en miks av bakgrunn, land og religion. Hver uke er det utskiftninger. Noen reiser hjem, andre får svaret de har håpet på.
– Jeg tror ikke altasamfunnet vil ikke merke noen forskjell om vi tar i bruk Nordlys hotell eller ikke. Vi vil fremdeles ha de samme beboerne. Dette handler kun om å flytte halvparten inn i en annen boligform. Men alt som er ukjent vil skape reaksjoner, sier mottaksleder Moe ettertenksomt.
– Bedre for alle Hun mener debatten kom skjevt ut fra start og at misforståelser når begreper blir brukt om hverandre. Blant annet å vite forskjell på en asylsøker og en flyktning, og hvorvidt hvem som skal integreres.
– Mottaket integrerer på forskjellige måter; det kommer an på om personen er ankommet, skal returneres eller har fått oppholdstillatelse, påpeker Moe.
Diskusjonen rundt Nordlys hotell har i stor grad dreid seg om sentraliserte versus desentraliserte mottak, og Moe mener det beste er å ha en delingsform, slik som Hero Norge har flere andre steder i landet.
– Det går greit slik vi har det i dag, men å få flere beboere under ett tak hadde gjort det bedre for både ansatte og beboere med tanke på logistikk og ressursbruk.
Og uansett om Hero får ta i bruk hotellet eller ikke, vil Moe og de andre ansatte holde fokus på det som betyr noe. Menneskene.
– Vår oppgave vil fortsatte å gjøre en god jobb. Det har vært lite støy rundt Alta mottak og det skal det fortsatt være, konkluderes det.
