Olaug og Jan er ikke helt som andre pensjonister. Med hakke og spade har de tatt fatt på veistubben som de mener Alta kommune har lovet familien siden de flyttet til Kvalfjord på Stjernøya i 1959 . – De har vært her og sprengt. Og veien er stukket to ganger. Men ingenting har skjedd, sier Olaug til Altaposten.

Brukte akebrettDet var Olaugs foreldre som bygde huset i Løvlia, ytterst i Kvalfjord. Fra bebyggelsen i Kvalfjord til huset er det ikke mange hundre meterne. Men nok til at den veiløse biten har skapt mye ekstraarbeid for familien opp gjennom årene. – Vi måtte bruke båt, og det var veldig bratt opp fra kaia til huset. Om vinteren kunne vi bruke akebrett gjennom skogen, forteller Olaug.

Etter at foreldrene døde, overtok den eldste broren huset. Da også han døde, ble huset stående forlatt. Nå har Olaug ønske om å flytte fra sin kommunale leilighet i Kvalfjord tilbake til barndomshjemmet. Men først vil hun ha veien i stand. For tre år siden tok hun og broren saken i egne hender.– Det første året var det mest pirk, men i fjor var broren min mye hjemme i Kvalfjord, så da fikk vi gjort mye. Og i år har det gått adskillig raskere, sier pensjonisten, som anslår at de har cirka 200 meter vei igjen å bygge.

Holder seg i formBygginga foregår med handmakt. – Vi bruker kjetting, hakke og spade. Jevner ut, og fyller stein i hullene.

– Det høres ut som hardt arbeid?

– Ja, men vi holder oss i form om ikke annet. Vi trenger ikke å dra til treningsstudioet, ler Olaug, som også driver et lite sauehold på 15 dyr.

Når veien er på plass, vil Olaug starte med å restaurere husene på familiegården. I tillegg til huset er det et fjøs og et stabbur som skal ha stell. Og kanskje bygger hun opp igjen båthuset og naustet som er revet ned etter at det har forfalt.

– Til dette arbeidet trenger jeg vei. Det er masse tungt utstyr som skal fraktes.

– Har du bil?

– Nei, det har jeg aldri ønsket meg heller. Men jeg har en firehjuling, som jeg kan bruke når veien står klar. Til å frakte mat og annet jeg trenger. Men jeg bruker den uansett minst mulig. Jeg har jo bein å gå på, sier hun.

Bryr seg ikkeAkkurat som med veiprosjektet, kan ikke Olaug ha hastverk med husene heller.

– Jeg har brødre som kan snekre, så jeg satser på at de hjelper meg. Det koster mye penger å restaurere gamle bygg, så vi får ta det pø om pø.

– Har dere vært i kontakt med Alta kommune og forsøkt å få finansiert veibyggingen?

– Neida. Vi har ikke tatt kontakt. Og de bryr seg heller ikke om oss her ute. Kun hvis vi gjør noe galt, sier hun og ler.

Ukjent sakTrond Einar Uglebakken, virksomhetsleder i Alta kommune, sier han aldri har hørt om veiprosjektet til Olaug Marie i Kvalfjord.

– Det der var helt ukjent for meg. At kommunen har sprengt der for over femti år siden er jo også en god del år før min tid, sier Uglebakken, som legger til at det er planavdelinga som kan svare på om Mikkelsen har gjort noe ulovlig.

– Men kommunen går vel neppe inn og krever veien ødelagt når den først står der?

– Nei, det kan jeg ikke tenke meg, men samtidig er det ikke mitt bord å svare på om dette er et søknadspliktig tiltak.

Beundringsverdig– Hva tenker du om at to pensjonister gyver løs på dette arbeidet med hakke og spade?

– Det vitner om et utrolig pågangsmot. Ja, det er på mange måter beundringsverdig.

– Vil de kunne få finansiering i ettertid?

– Det må i såfall et politisk vedtak til.