Fredag opplevde vi det igjen, det vi opplever så å si daglig langs Dalaveien. Biler kommer oppover og nedover veien, i god fart, og få bremser opp når vi kommer langs veien med hestene våre. Vi er dessverre nødt til å bruke veien de siste metrene for å komme til gården.

Som oftest leier vi hestene, noe vi gjorde i går også. Plutselig begynner hesten bak meg å springe i ring, og eieren må prøve å kravle opp i snøfonna. Hestene våre er å karakterisere som trafikktrygge, men man vet aldri hva som kan skremme dem. I dette tilfellet var det en godt voksen sjåfør i en hvit varebil som tydeligvis trodde han bare kunne blåse forbi da han litt sent så at en traktor og 3-4 biler kom han i møte. Han sto derfor på bremsen som høgg i ABS-en og hjulene skrapa med piggene i asfalten. Han klarte så vidt å stoppe i rompa på hesten, men hesten ble skremt.

Gudskjelov at rytteren leide og ikke red hesten, og takk og lov at det var en voksen rytter, ikke et barn. Hvorfor tror mange sjåfører at det er helt greit å passere en hest, mens det er møtende trafikk? Hvorfor tror mange sjåfører at det passerer en hest og rytter, er som å kjøre forbi en stein? Hvorfor får man følelsen av at noen sjåfører gasser ekstra på og kjører så nært at vi nesten kan ta på bilen. Vi rir ikke langs veien fordi vi snes det er morsomt, men fordi vi ikke alltid har et alternativ.

Noe av det mest paradoksale i det hele, er at hest er definert som kjøretøy. Dermed er veien det stedet vi egentlig skal være på ifølge veitrafikkloven! Vi har til og med halve veien til disposisjon. Likevel rir vi i ytterst i veikanten og håper på at det ikke skal skje en stygg ulykke igjen i Alta. Med den dårlige kjørekulturen mange har, vet vi at ulykken kommer, vi vet bare ikke når. Vi håper at mannen på vei ned forbi Fosseng i varebilen fikk seg en støkk. Kanskje han kan fortelle flere hvor lett man kan havne i en veldig farlig situasjon dersom man ikke tenker på at det faktisk er fluktdyr man passerer. Han var heldig. Vi var heldige. Denne gangen....

PS. Tenk om det hadde vært deres ektefelle, barn som hadde ridd?

Hilsen en voksen rytter med hjertet I halsen.

Ingvild Pharm Bull