Mandag drøftet hovedutvalget for næring, drift og miljø opprettelsen av et nasjonalt havbruksfond som kan gi Alta kommune store årlig millioninntekter.
– Endringer i eierstruktur skaper gjerne debatter om ringvirkninger og hva som er akseptabelt for lokalsamfunnet. For Altas vedkommende er det avgjørende at næringens fotavtrykk er akseptabelt i forhold til de utfordringer aktiviteten gir i forhold til å vare på villaksen, sa næringssjef Jørgen Kristoffersen i sin redegjørelse til hovedutvalget.
Drifter fire skoler
Dersom Alta kommune legger seg på tilrådningen fra næringssjefen i sitt høringssvar til innretningen på havbruksfondet, og at dette også blir hovedlinjene i Stortingets vedtak, vil Alta kunne få eventyrlige inntekter. Av høringsnotatet fra regjeringen framgår det at forslaget til havbruksfond vil kunne gi Alta kommune utbetalinger i størrelse 10 til 40 millioner kroner hvert andre år. Får Alta kommune gjennomslag for sitt tilleggsforslag om produksjonsavgift er en inntekt på totalt 25 millioner fra fondet hvert år ikke urealistisk.
Det vil i så fall bety at inntekter fra oppdrett kan drifte fire små og mellomstore skoler. Nedlegging av Kåfjord skole, som det har vært mye snakk om, vil til sammenligning gi en årlig innsparing på tre millioner kroner.
Ingen vekst
Venstre og MDG ga uttrykk for at de er skeptiske til at oppdrettsnæringen, også med tanke på grønne konsesjoner skal kunne tilfredsstille miljøkravene som nå settes. Venstre sier derfor nei til vekst i biomasse og nye arealer til havbruksnæringen. Unntaket er dersom næringen går over til lukkede anlegg.
Alta kommune har gjennom 30 år lagt til rette for og vært vertskap for havbruksnæringen. Lokalitetsutviklingen har gått fra mange små lokaliteter til færre og større. I gjeldende kommuneplan er det samlet sett satt av drøyt 20 kvadratkilometer til oppdrettsformål. Dersom NRS får innvilget søknaden om utvidet maksimal tillatt biomasse til 7.200 tonn for Mortensnes vil den bli en av landets største lokaliteter for lakseoppdrett.
