– Kast hit, kast hit!
14-år gamle Jakob fra Syria er på håndballtrening i aulaen, sammen med Tverrelvdalen IL. Selv om Jakob og hans bror Josef, som er syk denne dagen, er noen år eldre enn de andre guttene på laget, har de sklidd rett inn i miljøet.
I sin nyttårstale oppfordret statstminister Erna Solberg det norske folk til å ta grep om hverdagsintegreringen. "Har dere plass i bilen, så la et barn følge med til trening", var et av rådene fra Erna.
Ingeborg får æren
Og det er nettopp dette beboerne i Tverrelvdalen har gjort. Da de syriske flyktningene kom til Alta og Tverrelvdalen i høst, slo bygdefolket straks ring rundt familien.
– At guttene og hele familien er så godt integrert skyldes først og fremst engasjementet til Ingeborg Opgård Hågensen, sier nestleder i idrettslaget, Anita Bakken Strøm.
Hun forteller at etter at Hågensen ringte på døra til familien en sen høstkveld i fjor, har flere andre gjort det samme. Guttene har blitt hentet av flere dalinger som sørger for at de kommer seg til håndballtrening. Snart skal de begynne på skitrening også. Mor Asia Hossein tropper dessuten jevnlig opp på areobictrening i bygda.
– Det har vært en glede å bli kjent med familien Hossein. De er utrolig utadvendte og sporty folk, som har bidratt i dugnader fra første stund, sier Ingeborg Opgård Hågensen.
Ypperlig norskopplæring
Hågensen forteller at Jakob og Josef er positive gutter med en upåklagelig stå-på-vilje.
– I høst var de med på fotballtrening, og da snøen kom, var det mange av de lokale guttene som falt av og ikke orket mer. Men Jakob og Josef holdt stand og kom hjem med skoene fulle av snø. De syntes det var så artig, skryter Ingeborg, som er trener for håndballaget sammen med Tone Ek.
– Det har gått kjempebra å ha guttene med på trening. For dem er jo dette også ypperlig med tanke på å lære seg norsk, sier Ek.
Asia Hossein og ektemannen synes det er langt fra Tverrelvdalen til skolen nede i Alta. De vurderer å flytte, men det gode oppvekstmiljøet i Tverrelvdalen holder dem igjen.
– Tverrelvdalen virker som en trygg bygd for barna å vokse opp i, og jeg er veldig glad for det arbeidet idrettslaget gjør. Idretten er en viktig arena for å bli kjent, og jeg ble veldig imponert da vi var med på skisamling i høst, hvor det var hinderløypestafett i skogen bare ved hjelp av trær og tau. Det var så artig og god trening, skryter Asia, som takket være en nabo har fått seg tilkallingsjobb hos reiselivsbedriften Sorrisniva.
Bør være nedfelt
Selv om familien Hossein er en moderne og selvhjulpen familie, tror ikke Opgård Hågensen at de ville ha kommet seg så raskt ut i lokalsamfunnet uten bygdefolkets hjelp.
– Nei, det tror jeg ikke. Og det er viktig å tenke på når det gjelder alle som er ny et sted. Om det er folk fra andre land eller fra andre deler av Norge. Vi bør rekke ut en hånd og inkludere dem så godt som mulig. Det er ikke minst det idrett handler om. Inkludering, sier hun.
Med den store flyktningstrømmen som har kommet til Norge i høst, mener Hågensen at alle idrettslag burde hatt en bevissthet rundt dette.
– Dette er noe det burde vært jobbet systematisk med fra ledelseshold. Det burde vært nedfelt i idrettslagenes planer. I dag er det for mye som overlates til enkeltpersoner, mener treneren.
Stjerneeksempler
Leder for Alta kommunes flyktningtjeneste, Roger Tobiassen, har ansvaret for de bosatte flyktningene i Alta. Det som har skjedd i Tverrelvdalen gjør han varm om hjertet.
– Det er bare helt fantastisk. Både Tverrelvdalen og Kviby er stjerneeksempler på god integrering, mener Tobiassen og føyer til:
– Flyktningtjenesten kan ikke integrere. Det må skje ute i lokalsamfunnet. At vi som bor i Alta skjønner at det er vi som må tørre å banke på den døra er utrolig viktig. Tør man det vil man kanskje oppleve at man får et positivt møte og lærer noe nytt. Og erfare at vi mennesker tross alt ikke er så ulike.
– Two and two. Over here.
Vi har forflyttet oss til gymsalen på Rafsbotn skole. Roger Hammari er i full gang med å instruere åtte ivrige gutter med ball. Fotballtreningene har blitt mye morsommere etter at laget har fått tilførsel av seks nye gutter, synes 13 år gamle Jørgen Brandser Hammari.
– Nå er vi mange nok til å danne ordentlige lag. Selv om de ikke kan norsk enda, og bare en av dem kan engelsk, så går det bra. Vi bruker bare tegnspråk, smiler Jørgen.
Jørn i spissen
Pappa Roger bekrefter at seks av de åtte på trening kommer fra det private helseomsorgsforetaket Aleris som har etablert seg i Russeluft.
– Men i dag mangler vi tre av de lokale guttene, så normalt er vi flere, sier Roger, som synes det har fungert utmerket med de mindreårige flyktningene på laget.
– De er vanlige gutter, verken verre eller bedre enn andre, fastslår Hammari, som forklarer at det er Jørn Losvar i Aleris som har vært pådriver for å få guttene med på idretten i bygda.
– Han har vært veldig flink med dem. Og det er bra de har noe å gjøre.
Seks timer slalåm
Daglig leder i Aleris, Anita Alice Jensen, er glad for den varme mottakelsen guttene har fått i bygda.
– Vi har blitt kjempegodt mottatt. Dagen etter at vi hadde spurt Roger Hammari om vi kunne komme å trene il ag med Rafsbotn IL, så var guttene våre på trening, skryter Jensen.
Hun sier at de unge flyktningene later til å trives godt i Russeluft, selv om noen av dem mener «det er langt borti huttiheita».
– Her om dagen var de i slalåmbakken i seks timer. De storkosa seg. Det er viktig for oss å gi dem gode opplevelser, der de kan utvikle mestringsfølelse, sier hun.
Første skoledag
Dagen vi snakket med Jensen hadde de mindreårige guttene sin første skoledag.
– De har vært klar siden klokka fem i morges og de var svært glade og opprømte da vi kjørte dem avgårde med matpakke og det hele, smiler Anita.
– En givende jobb?
– Veldig. Våre ansatte og flyktningbarna kommer godt overens, sier lederen for det private foretaket.
I Nordlysbyens største klubb Alta IF er det ikke noen nedfelte planer for integrering, men sportslig koordinator Anders Abrahamsen, sier til Altaposten at de har endel flyktningbarn i klubben via NAV.
– I tillegg startet vi i sommer med det som skulle være fotballtreninger for de mindreårige asylsøkerne, men da kom det kun voksne, som snakket norsk og virket godt integrert. Ikke noe galt med det, men det var ikke helt målgruppa, sier koordinatoren, som vurderer å gjøre nytt fremstøt mot mottaket.
Kunne vært bedre
Arrangementsansvarlig i Alta IF, Petter Oseberg, har hatt flere medlemmer fra Sisa kultursenter i den frivillige arbeidsstokken under Altaturneringa i fotball.
– De har stått i kafeèn, laget mat eller gjort andre ting som skal gjøres under en turnering. Det har fungert kjempefint. Både for oss og for dem, sier Oseberg, som mener Alta IF har et ansvar for å inkludere alle.
– Som den største klubben i Alta har vi et ansvar. Fotball og idrett er kjempeviktig for integrering og vi kunne nok vært enda bedre.
I Bossekop UL har Lisa Marie Røst Gudmestad i håndballgruppa tatt tak.
– Vi er på trappene til å inngå et samarbeid med Hero i Bossekop. Målet er å innlemme ungdommene som bor der i våre håndballtreninger. Vi ønsker å ta dem inn i våre lag, i stedet for å gi dem egne treningstimer. Det er jo det som er integrering, sier Gudmestad, som sitter i styret i håndballgruppa og er trener for jenter 16 år.
– Hvorfor gjør dere dette?
– Jeg mener dette er den beste dugnaden vi i håndballen kan gjøre akkurat nå. Ungdommene må integreres i samfunnet og hva er vel bedre enn at de får drive med aktivitet og idrett sammen med andre ungdommer. På denne måten kan både dem og vi lære av hverandre, forstå og repektere hverandres kultur bedre. Respekt og begeistring er to av BULs verdier og det må vi leve etter, sier Lisa, som legger til at inkludering av flyktninger er nedfelt i BULs femårige strategiplan.
– Så dette er ikke noe vi har kommet på akkurat nå, men det er nå vi starter arbeidet. Jeg har også en tanke om at vi skal inkludere psykisk utviklingshemmede i klubben, men nå begynner vi med flyktningene, sier 26-åringen.
Takknemlig Moe
– At privatpersoner, lag og foreninger tar initiativ er vi utrolig takknemlige for, sier daglig leder av Hero Alta mottak, Renate Moe. Hun forteller at mottaket lenge har hatt et godt samarbeid med Finnmarkshallen, Altaturneringa og Røde kors. I det siste har hun opplevd økt interesse fra andre hold.
– BUL, Alta IF og IL Frea gikk før jul sammen med Frank Jonny Nilsen og arrangerte nissemarsj for ungdommen på Alta enslige mindreårige mottak. Dette var en fin start på et kommende samarbeid med idrettslagene. BUL har tatt initiativ til at ungdommen skal få kunne være med på håndball, fotball, skøyter og ski. Dette er i startfasen og er et kjempeviktig og flott initiativ, som vil bidra mye til en rask og god integrering, sier hun.
Hun trekker også frem initativet til Tom Johnsen som ønsker å arrangere scootertur for ungdommene.
– Et slikt arrangement er en fantastisk integreringsmulighet. Her vil de se hva ungdommer i Alta liker å gjøre, de blir kjent med andre ungdommer, de lærer om kultur og natur på en unik måte og vil få en opplevelse de ikke vil glemme, oppsummerer hun.
– Alta Taekwondo klubb har også kontaktet oss og ønsker at ungdommen kan komme å bli med på treninger. Det synes vi er veldig bra.
For dyrt med scootercross
Rolf Helge Ellingsen har tidligere jobbet med integrering av flyktningebarn til idrett og kulturtilbud i Alta gjennom NAV. Nå er han ansatt i flyktningtjenesten under Tobiassen.
– Jeg ledet et prosjekt i NAV, som jeg nå viderefører til flyktningtjenesten. Min jobb er å få de bosatte flyktningbarna ut i samfunnet på fritida, sier Ellingsen.
– Primært prøver jeg å få dem inn i aktiviteter der venner og skolekamerater er med. Det gir størst sjanse for trivsel, er min erfaring. Noen ganger må jeg realitetsorientere dem litt også. Hvis en kommer og sier at han har lyst til å kjøre scootercross, må jeg bare si at «det kan du ikke, det er altfor dyrt».
Opplevelseskort
Under NAV-prosjektet fikk Ellingsen laget et opplevelseskort til nyankomne flyktningbarn, som gjør det mulig for dem å prøve ut ulike aktivitetstilbud i Alta i løpet av ett år. Gratis.
– Dette kom som et resultat av fattigdomsmeldinga og var ett av flere tiltak rettet mot de svakeste gruppene i Norge. Kortet er bare en liten del av arbeidet vi gjør, men det kan være en start på veien til integrering, sier han.
Den største jobben gjøres imidlertid opp mot familiene.
– Foreldrene kan være en bremsekloss. Vi bruker mye tid på å snakke med foreldre og forklare dem at i Norge er nesten all fritid organisert. Dersom deres barn står utenfor, vil de kanskje bli ensomme og få vanskeligere med å integrere seg, forklarer Ellingsen og Tobiassen.
– Men her er det store forskjeller fra familie til familie, understreker de.
Jenter får trøbbel
Noen ganger merker flyktningtjenestene godt kulturforskjellene. Særlig knyttet til jenter.
– Jenter har ofte flere plikter enn vi er vant med, som at de må passe småsøsken. Dette kan begrense deres muligheter for å delta. Det kan også være at enkelte mener at idrett passer bedre for gutter. I slike tilfeller må jeg inn å jobbe med familiene, sier Ellingsen, som opplyser at han har sett at jenter som først ikke har fått delta, etterpå har vært med både på kamper og turneringer.
Han er ærlig på at å jobbe med mennesker som har opplevd store tap og dramatiske hendelser er utfordrende.
– Det er mange tragiske skjebner, konstarer Ellingsen, mens Tobiassen føyer til:
– Derfor er det viktig å bli sett og få lov å bidra med noe. Under siste Altaturnering hadde vi mange flyktningforeldre med på dugnad. På den måten blir de også kjent med andre og kan knytte viktige nettverk.
Inne i flyktningtjenestens lokaler i det gamle Park hotell går Vijit Sacheethanantham fra Sri Lanka rundt med penn og papir og en telefon som ringer i ett kjør. Vijit har selv kommet til Alta som mindreårig flyktning i 2002. I dag holder han på med mastergrad i sosialt arbeid på universitetet, samtidig som han jobber som miljøterapeut i flyktningtjenesten.
– Da jeg kom som flyktning alene til Norge var det selvsagt veldig tøft. Men i dag har jeg det kjempebra. Jeg er gift og har et barn og vi stortrives i Alta, smiler Vijit, som tror hans bakgrunn er en styrke for de mindreårige flyktningene som bor på Park.
– Jeg kjenner derers smerte og vet hvordan de har det. Samtidig kan de ha tillit til meg, sier Vijit, som drar med seg de mindreårige beboerne på masse aktiviteter året rundt.
– Med skole, middagslaging og lekser i tillegg har de fullt opp.
Sår et frø
Rolf Helge Ellingsen og Roger Tobiassen er klar på at den jobben de gjør i flyktningtjenesten ikke er nok.
– Vi sår et frø. Så følger vi med på om det vokser. Selv om det er mange utfordringer, er det viktig å si at det går bra med alle til slutt. For noen tar det bare litt lengere tid.
Etter at Altaposten var ferdig med artikkelen fikk vi sms fra Renate Moe på Hero Alta mottak. Hun skriver at Alta IF har tatt kontakt med henne og invitert alle asylsøkerne til Alta IFs hjemmekamp i slutten av januar. – Dette setter vi stor pris på, sier Moe.