I Alta er det betinget opmtisme rundt statsbudsjettet og kommuneøkonomien. I Loppa er det all grunn til mer bekymring enn hos naboene Alta og Kautokeino.

Påtroppende ordfører Ronny Berg (Frp) i Alta har sett hovedtallene som finansminister Siv Jensen har presentert for kommunebudsjettet. Han tror tallene gir Alta kommune litt mer å rutte med i 2016 enn i 2015.

– Leser jeg budsjettet riktig ligger Alta an til å få 1,2 millioner kroner mer til såkalt helt fri benyttelse. Stemmer det at vi kommer ut i pluss skal vi ikke klage, men jeg tar forbehold om at dette kun er et førsteinntrykk, sier Berg i en kommentar til Altaposten.

Loppa og Kautokeino

I Loppa er det bare å innse at det blir relativt mindre penger fra Staten i 2016 sammenlignet med 2015. I kroner og øre øker de frie inntektene med 1,5 millioner kroner, men det gir kun en prosentvis øking på 1,1 prosent. Når statsbudsjettet samtidig oppgir lønns- og prisvekst til 2,7 prosent betyr det Loppa-rådmannen må stramme livreima ytterligere for sine innbyggere.

I Kautokeino, som jobber hardt for å komme fra ROBEK-lista, er den prosentvise økningen i frie inntekter på nivå med Alta, det vil si 3,3 prosent sammenlignet med 2015. Det gir kommunen 6,7 millioner kroner i økte inntekter, men også her er Kautokeino i samme situsjon som Alta; stor usikkerhet om dette er nok til å forsvare føringer som gir økte kostnader samt lønns- og prisvekst.

Hammerfest er den kommunen som synes å komme best ut av finnmarkskommunene med en vekst i nominelle overføringer fra 2015 til 2016 på 5,6 prosent. Det gir en økning på 31 flere millioner for kommunen som er halvparten så stor som Alta, og nesten det samme som storebroren synes å få.

Usikker rådmann

Alta-rådmann Bjørn-Atle Hansen, som i Altaposten tirsdag tegnet et bilde av en svært anstrengt økonomisk tid de neste fire år, mener at det er alt for tidlig å si hvordan statsbudsjettet vil påvirke inntektene til Alta kommune.

– Da vi fikk kommuneproposisjonen i vår analyserte vi oss fram til at vi ville ha fire millioner kroner mer å rutte med enn budsjett. Om statsbudsjettet øker eller reduserer de fire millionene må vi bruke en dag eller to på analysere. Det avhenger av hvilken innretning og føringer det er lagt i overføringene, klargjør Hansen.

– Er det ting du håper veldig sterkt ligger inne i budsjettet for Altas del?

– Ja, jeg har vært veldig spent på om det kommer penger til flyplassutvidelsen. I og med at vi har forskuttert store beløp og vurderer om vi skal forskuttere ytterligere, er det ingen tvil om at det vil ha stor betydning for oss rent økonomisk.

Får 37 millioner

Alta får økt overføringene med 37 millioner kroner fra 2015 til 2016. Alta har stor økning i folketallet, noe som automatisk gir økte overføringer for å dekke utgiftene folketallsøkningen medfører. Sammenlignet med den  nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2015 til 2016 kommer Alta likevel dårlig ut. På landsbasis er veksten anslått til 4,1 prosent regnet fra anslag på regnskap for 2015.  I Alta er den kun på 3,3 prosent.

– En vekst på 3,3 prosent er ganske bra og vi kommer sannsynligvis ut med en realvekst, påpeker Ronny Berg.

På landsbasis er realveksten  i kommunesektoren beregnet til 1,4 prosent. Alta ligger en del lavere i og med at vi har lavere nominell vekst enn landsgjennomsnittet. Deflator, det vil si lønns- og prisvekst, er beregnet til 2,7 prosent for 2016.