På ønske fra oppdrettsnæringen, og sammen med ledende forskere fra ulike land, har NINA oppsummert effekten lakselus har på sjøørret.
– Gjennomgangen viser at lakselus har effekt både på vekst, overlevelse og atferd, sier NINA-forsker Bengt Finstad.
Bare en del av ørreten vandrer til sjøen. Denne blir som regel større med flere egg enn stasjonær ørret. Redusert vekst og overlevelse blant disse, grunnet lakselus, vil redusere fordelene ved sjøvandring.
– Dermed kan resultatet bli en seleksjon som favoriserer stasjonær ørret i områder med mye lakselus, med færre sjøørret til følge, sier Finstad.
Kan påvirke ørretfisket
Lusa kan føre til mindre overskudd av ørret for fiske, og i ekstreme tilfeller kan sjøvandring forsvinne helt.
– Bestander av sjøørret som lever i små bekker og elver med ustabile miljøforhold i deler av året, og som er avhengig av å være i sjøen for å overleve i disse periodene, står i så fall i fare for å forsvinne, sier forskeren.
Sjøørret i oppdrettsfrie områder har generelt lave nivå av lakselus. Flere undersøkelser viser mer lakselus på vill sjøørret nær oppdrettsanlegg.
Bevist igjen og igjen
– Her får oppdretten realiteten bekreftet. Enten må de lære seg å drive bærekraftig, eller avvikle, sier Bernt Suhr i Alta jeger og fisk.
– Oppdrettsnæringen har et problem de nå må gjøre sitt for å få bukt med. De har så god økonomi at det burde være mulig. Hvis ikke må resultatet bli at man avvikler. De kan ikke fortsette å drive en næringsaktivitet som ødelegger anadrom villfiskbestand, sier leder for fiskeutvalget i Alta JFF, Bernt Suhr.
Oppdretten har selv ønsket seg denne omrfattende, internasjonale kunnskapsoppsummeringen, noe Suhr finner prisverdig.
– Her bidrar de til å få bekreftet mistanker de selv har hatt, men nok håpet ikke skulle være en realitet, sier han, og kaller det hevet over en hver tvil at lus har negativ innvirkning på laks, sjøørret og sjørøye. Problematikken er bevist, i vassdrag etter vassdrag, sier han.
Luseløftet skal lykkes
- Næringens kamp mot lakselus skal bli en suksesshistorie, og selvfølgelig må næringen drives ansvarlig og bærekraftig, sier Are Kvistad, kommunikasjonsdirektør i Sjømat Norge.
- Vi har tidligere gjort et løft mot bakteriesykdommer, og lyktes ved å innføre vaksine. Et eksempel på en suksesshistorie hvor næringen først møtte veggen, men klarte å løse det ved forskning og utvikling. Det samme tror jeg vil skje med luseproblemet på laks eller sjøørret, sier Kvistad fra sitt kontorsted i Tromsø.
Har gått for sent
Myndighetenes grense for når tiltak må treffes i merdene, er på 0,5 lus per fisk, i praksis maks ei lus for annen hver fisk.
- Grensen er streng, men oppdretterne må nok enda lavere for å unngå at lusa formerer seg, og det jobber vi for, sier Kvistad, som viser til lovende forsøk blant annet med ultralyd, luselaser samt luseskjørt rundt merdene.
- Næringen er de første til å si at tiltakene som er satt inn på forskning og utvikling har gått for sent. Vi ønsker oss bort fra legemidler, og over til en kombinasjon av tiltak som skaper flere terskler for lusa, sier Kvistad.
To forhold er hevet over tvil: Norge skal satse på havbruk, og aktører som vil være med, må mestre stadig strengere miljøkrav.
- Det betyr at lakseaktører må holde nivående av lus nede, dersom de eventuelt skal få øke produksjonen. Der er vi helt på linje med Stortinget og regjeringen, sier Kvistad.
- Det fins utfordringer, ingen tvil om det. Men næringen har positive sider ved seg som gjør det klokt å utvikle den videre.