KALD KRIG: Altaværingen Kristian Haldorsen var en av de mange nordmennene som jobbet for det russiske propagandaapparatet. Foto: Forlaget

I 1938 ble det bestemt at sovjetisk kringkasting, som allerede sendte radioprogrammer til en rekke land, også skulle sende til Norge. Fremveksten og driften av Radio Moskva var en sentral del av det kommunistiske propagandaapparatet. Dette førte til at norske kommunister som var bosatt i Moskva fikk mulighet til å arbeide i redaksjonen. I Radio Moskva får vi historiene til noen av de norske kommunistene som arbeidet i redaksjonen, og vi får en unikt innblikk i norsk og russisk historie.

Radio Haldorsen

I Norge var spesielt overvåkningspolitiet og etterretningstjenesten interessert i hva som ble sendt fra Radio Moskva og det ble leid inn studenter for å skrive ned alt som ble sendt. Den kjente valgforskeren Henry Valen hadde for eksempel det som sin første jobb.

En av mange vi blir nærmere kjent med er altaværingen Kristian Haldorsen. Haldorsen var født i Bognelvdalen og var sentralstyremedlem i Norges Kommunistiske Ungdomsforbund. Han jobbet i Radio Moskva fra 1958 til 1960. Kristian Haldorsen ble nøye overvåket av blant andre den senere stortingsrepresentanten fra Fremskrittspartiet, Fridtjof Frank Gundersen, som jobbet i etterretningstjenesten.

Fulgt av politi

Når Kristian var hjemme i Bognelvdalen ble han fulgt av overvåkningspolitiet som hadde klassifisert ham som en fare for rikets sikkerhet, og da jeg leste akkurat det så jeg for meg overvåkningspolitiet som lusket rundt i skogene i Langfjord.

Radio Moskva er full av referanser til kjente norske navn, russiske poeter og idrettsutøvere. NRKs journalist Morten Jentoft har funnet mye dokumentasjon og gjennomført mange intervjuer under arbeidet med boka. Radio Moskva sender fortsatt, men nå under navnet Russlands stemme

Jeg skulle ønske teksten var satt opp på en mer lesevennlig måte. Fortellingene beveger seg i mønster og vi går ofte tre skritt frem, og ett tilbake. Med det mener jeg at personer og hendelser som er nevnt før blir nevnt igjen etter kun noen sider, med den samme informasjonen, men med en (noen ganger) ørliten endring i innholdet.

Konklusjonen må bli at Radio Moskva er en ytterst interessant bok som med fordel kunne ha vært strengere redigert.