VARIG VENNSKAP: Etter dette hjertelige farvel mellom Kristian Park og Mr. Aronnesrocken, Tore Grøtte, å dømme, tør vi kanskje håpe på konsertopplevelser med Kristian Park i Alta også i fremtiden. Foto: Bernhard Hienerwadel

Varmen og respekten fra 60 publikummere på et stappfullt Barila var til å ta og føle på og gjorde Kristian Park til tider rørt og beveget.

- I sted før jeg gikk på scenen, var jeg skikkelig gira, sa han til publikum etter første låt.

- Altså, jeg er fortsatt gira; men nå er jeg også sentimental... jeg tror ikke jeg skal si noe mer akkurat nå.

Ny produsent

Kristian Park skal om kort tid flytte til Oslo hvor hans nye band, The Slow Dancers, har base - med den meritterte Frank Hammersland som bassist, produsent og nøkkelfigur med spellemannsprisbelønnet teft.

Og med nettopp Hammersland på bass og backing vocal ble avskjedskonserten lørdag kveld en sømløs overgang til neste fase i Kristian Parks karriere.

Hammersland åpnet konserten med et halv times solo-sett. Bergenseren tok et streiftog gjennom sine 25 år som frontfigur i flere band og som soloartist. Høydepunktet var en høyst vital trubadur-versjon av Man Inside My Head - kanskje en av de aller beste låtene i norsk pops historie - signert nettopp Frank Hammersland.

Hes og underfundig

Deretter var det duket for Kristian Park. Hans småmelankolske, underfundige låter er ikke en umiddelbar suksessoppskrift for en konsert seint på lørdagskvelden, skulle man tro. Men opp igjennom Rognan-gluntens to år i Alta, med jevnlige konserter, har sterke låter som New York og Speaking in Rhymes (begge med opptak i Alta foreviget på YouTube) nesten blitt folkeeie blant musikkinteresserte i Nordlysbyen. Og når stemmen til Kristian var akkurat så deilig hes som folk vil ha den, var suksessen langt på vei garantert.

Stående applaus

Kristian Park begynte settet alene på scenen. Først midt i fjerde låt, den bokstavelig talt dødsalvorlige Tell Our Friends, kom Frank Hammersland til og besørget gåsehud med fantastisk bra koring. Sympatisk nok holdt Hammersland seg pent og pyntlig i bakgrunnen. Dette var Kristians store kveld, og flere fremføringer, også nytt materiale, ble belønnet med massiv applaus. Kryss i margen for utsøkt gitarspill, blant annet på Bare Feet. Det toppet seg med to omganger stående applaus før og etter ekstranummeret, selveste signaturlåten Lovers and Haters.

- Vi ses igjen! Æ flytte jo bare, trøstet Kristian sitt publikum da punktum var satt.