Kjæledeggene i nordnorsk musikkliv skuffer ikke fansen, selv om de mest fengende låtene allerede er kjent fra konsertene. Det gir kanskje en mulighet til å høre bandet med nye ører.
LYTT: Hør låtene til Violet Roads nye album til høyre.
Violet Road sjarmerte de fleste med den selvtitulerte utgivelsen i 2011, en bekreftelse på at debuten Letters ikke var et blaff. Bandet har flydd høyt og lavt med folkaktig humør og spilleglede, en oppskrift som blant annet har sjarmert altaværingene til hemningsløs allsang. Blant fansen finner vi også Åge Aleksandersen, som bidrar med levd liv og karakteristisk vokal på Last Days In India. Det gir en ganske effektfull kontrast.
Brødrene Rundberg fra Kåfjord i Nord-Troms er live så sympatiske og smilende at alle kritiske sanser blir avvæpnet effektivt. Partyfaktoren er høy og hyggelig, i så stor grad at anslaget fra irsk folkemusikk blir en naturlig referanse. I virkeligheten er det vel så mye britpop og slektskap til finsk og svensk folkemusikk. Personlig synes jeg gutta kan minne en smule om høyst oppegående The Coral.
Det kan imidlertid tenkes at entertainerrollen kan bli noe klam etter hvert. Litt pirking i overflaten gir et mer sammensatt bilde av hva Violet Road ønsker å presentere, inkludert melankoli og en sosial refleksjon. Vokalist Kjetil Holmstad-Solberg er noe mer mollstemt enn de musikalske rammene ofte tilsier. Mellom blåsere, fløyter, allsang og sirkus finner vi interessante tankerekker. Etter en ”pangstart” med tittellåten og sjarmpillen Summer Of Pete, forsøker Violet Road å gire en smule ned gjennom vàre ballader og mer ettertenksomhet i låter som for eksempel flotte Rosie.
Lydbildet er tidvis litt for pent og striglet, for eksempel på Skylark som nærmer seg Lifelines og a-ha i lydbildet. Det samme gjelder for My Life’s Not At Ease. Alle som husker Turdus Musicus, vet at her finnes bandmedlemmer som tåler mer gitarstøy enn som så. Spørsmålet er videre om ikke utgivelsen hadde stått seg bedre ved å eliminere to-tre låter og skapt en mer kompakt skive.
Det forhindrer ikke at Violet Road imponerer, fra skrivestua og helt ut på scenekanten. Det hersker ingen tvil om at potensialet er stort og at det gutta foretar seg har internasjonalt tilsnitt.
Fakta:
CD
Violet Road
Peter Every And His Marching Band