Før de unge talentene slapp løs på City scene, sørget ringreven fra Haugesund for en leksjon i teknikk og spilleglede. Selv for oss som har opplevd Berges one-man-show en del ganger, blir det en times musikalsk bukkeritt med deltablues og sinnerike versjoner av diverse klassikere.
Til tross for at Berge har bagasjen full av eget stoff, øser han ut mer eller mindre gjenkjennelig covermateriale som bonus. Før folk hadde rukket å si skål, var strengeleken i gang med en sprek versjon av Dovregubbens hall. Avslutningsvis kommer alltid Möterheads-perlen Ace Of Spades, for ikke å snakke om at Give It Away fra katalogen til Red Hot Chili Peppers fikk temperaturen opp. Den store positive overraskelsen var imidlertid en kreativ versjon av Joe Souths Hush, som Deep Purple har løftet til de store høyder.
Utstyrt med bottleneck, lealaus tommel og pedalrytme, høres Berge tidvis ut som et helt band i aksjon. Til og med et samspilt band. Kjærligheten til bluesen er naturligvis den røde tråden, og han flyr selvfølgelig umerkelig over dammen for å finne røttene ute på landsbygda eller i swampland i statene. Spesielt når Berge spiller egne låter, som herlige Stringmachine, minner han om salige John Campbell som bare rakk å gi ut to plater. Låtene fra nye Blackwood hører med, og det er låter som er minst like bra live.
Berge har hatt en tendens til å konsentrere seg om gitaren og bare den, men i går kveld var han både oppmerksom og humoristisk underveis. Han prøvde seg til og med på vitsing på nordnorsk, men lyktes ikke bedre enn Vegard Ulvang?