På rekordfart har Tommy Wirkola gått fra å være amatørfilmskaper hjemme i Alta til å leke med de store gutta i Hollywood. Regi-egenskapene har vokst like raskt, men undertegnede har aldri tatt helt av etter å ha sett filmer som Kill Buljo eller Død snø. Det skjedde denne gangen.
Med et godt team i ryggen og solide skuespillere har Tommy Wirkola endelig fått slippe seg helt løs.
Gode effekter
Jeg liker spesielt godt at regissøren styrer unna de enkleste løsningene når han lar all verdens hekser og skumle vesen denge løs på heksejegerne. Allerede fra de første scenene blir det klart at dette ikke er noen barnefilm. Blodet spruter liberalt og lemmer flyr hit og dit.
Praktiske effekter – som for eksempel et stort troll – gjør eventyrverdenen levende på en annen måte enn datagrafikk ofte gjør. Når vi ser skuespillerne bli kastet i veggen ser det vondt og ekte ut.
En morsom detalj er at heksekostene gir fra seg lyd som et jetfly. Filmen tar seg selv sjelden på alvor, men holder samtidig på nerven hele veien gjennom. Dette er mye takket være en intens og god åpningssekvens.
Glimt i øyet
Med effektene i boks kan det likevel bli en elendig film. I stedet har Wirkola sydd sammen en historie som byr på mange overraskelser.
For å bygge opp under det hele tar Jeremy Renner og Gemma Arterton skuta resten av veien inn til havn. De gjør scenene akkurat passe - uten å gi for mye faen - men tar heller ikke filmen så alvorlig at det blir corny. Noen anmeldere har tolket dette som at Renner spiller på autopilot. Jeg tolker det som om at han lekent og tilbakelent på lag med publikum som ikke er ute etter dvelende stemninger og dype karakterstudier.
Enig? Si din mening om filmen under og gi ditt terningkast i vinduet til høyre!