Steven Spielberg har ikke imponert meg stort i det siste, men plutselig er han tilbake med en film som nesten er like god som de klassiske Indiana Jones- eventyrene.
Følelsen er nesten den samme når Tintin, journalisten med sans for eventyr, slår seg sammen med den elskverdige fyllebøtta Haddock og løser eventyr og bekjemper onde karakterer.
Det hele starter med at en merkelig fyr prøver å kjøpe et modellskip som Tintin finner på et gatemarked. En stor hemmelighet rundt tre like skip og tre brødre nøstes sakte opp, og det viser seg at Haddock er sentral i historien der de to også raskt blir venner.
Ekte Tintin-følelse
Når jeg sier at filmen minner litt om Indiana Jones, må det selvsagt understrekes at du mest av alt vil huske de flotte Tintin-historiene fra tegneserien.
Introscenen viser Tintin slik vi husker han, tegnet og i to dimensjoner, men når dette er over er vi plutselig i den vakreste 3D-verdenen jeg har sett i en animasjonsfilm. Bare Avatar har hatt bedre 3D enn dette.
Men heldigvis er effektbruken sparsom og aldri påtrengende. Faktisk glemte jeg under veis at jeg så en film som brukte den nye teknologien.
Animasjonene selv er også laget slik at de tar pusten av deg. Actionscenene, og dem er det mange av, er fantastisk koreograferte, og Jackie Chan og Charlie Chaplin hadde blitt stolte over resultatet.
Håper på oppfølger
Det sies at produsent Peter Jackson og regissør Steven Spielberg vil bytte roller og lage en ny film hvis denne blir en suksess. Det håper jeg virkelig at de gjør, for så engasjert av en tegnefilm er det lenge siden jeg har vært.
Dette er et ekte eventyr for både voksne og barn, og det varmer hjertet å vite at figuren ser ut til å fange et nytt publikum og fremdeles lever godt etter at Georges Remi, best kjent som Hergé, skapte figuren på 20-tallet.