Det kiler umiddelbart i festfoten når Duolva Duottar drønner fra høyttalerne. Etter flere års venting er plata Da lea Dulva Duottar endelig klar, og ventetiden har ikke vært forgjeves.
Tittelsporet åpner lytteropplevelsen med et ekte festnummer. Men selv om gjengen synger om Tuborg (og undertegnede straks lurer på om det ligger noen i kjøleskapet), er det ikke bare fest og moro-vibber som strømmer fra høyttalerne.
Det modne lydbildet er gjennomarbeidet og imponerer med en rekke instrumenter du kanskje ikke forbinder med norsk rap. Vakkert kvinnekor, trekkspill, mandolin, joik, drivende gitarsoloer og knallhard tromming og bass løfter plata høyere enn den ellers ville ha nådd. Bidragene fra produsent Klemet Anders Buljo - som også bidrar med gitarspill med smak av Santana - må spesielt nevnes.
Låtsmed og tekstforfatter Fred-Rene Øvergård og sine medrappere viser hele veien at de ønsker å skille seg ut fra mengden. Tekster på norsk og samisk blandes naturlig, og sammen med en eksplosjon av musikalske impulser blir resultatet en produksjon hvor man kan lytte lenge til og hele tiden finne noe nytt å fokusere på.
Det er selvsagt døvt av undertegnede å ikke kunne tolke de samiske tekstene, men feelingen plata gir er uansett knallgod om du kan synge med eller ikke.
