SISTE HURRA: Kompisbandet Moped påstår at de legger opp, men det tror ikke vår anmelder så mye på. Foto: Bernhard Hienerwadel

Aronnesrocken tyvstartet med en knallsterk visekonsert onsdag kveld. Ordentlig rock ble det imidlertid ikke før på kick-off-konserten i går kveld der Before Dusk og Cyaneed overbeviste stort. Samt et stort, 11-årig mimetalent fra Gakori.

De lokale heltene i kompisbandet Moped åpnet showet. Med lokal menes her ikke at bandet er fra Alta, men at samtlige medlemmer enten sitter eller har sittet i styret til Aronnesrocken. Og med Aronnesgutten Ottar Pettersen på hovedvokal leverte Moped som alltid varene: solid rock med solide norske tekster. Moped kunngjorde at dette var bandets siste konsert.

Vi tar dette med en klype salt - Pettersen er fabelaktig god i både rock og håndball, men ekstremt dårlig i å legge opp.

Rå trash

Before Dusk fra Alta viste at de blir bedre og bedre. Bandet spiller rå og absolutt kompromissløs hardcore trash, og de er i ferd med å spise kirsebær med de store. Thorbjørn Berg på vokal behersker sjangeren, og den alltid like herlig eksentriske Nils Martin Frisk Børstrand trakterer el-gitaren så det er en fryd for både øret og øyet.

Kiss var den store snakkisen og kanskje høydepunktet under Aronnesrockens Tribute-festival i mai. Med en ny Gene Simmons i rekkene, var det duket for et gjenhør av vårens store suksess - igjen med parykker og sminke med lidenskapelig kjærlighet for detaljer, signert Gunnar Ottesen.

Og stemningen i lokalet var imidlertid ikke på langt nær så ekstremt entusiastisk som i mai, og settet var betydelig kortere nå enn da.

Ingen rock uten Cyaneed

De utflyttede Alta-jentene og deres eminente trommis leverte en aldeles strålende konsert og viste at de har tatt opprykk i elitedivisjonen av norske live-band.

Og de vet å overraske. Sist de spilte i Alta under Romjulsrocken 2010 opptrådte Alta Kammerkor på Cyaneeds første låt. I går rappet gitarist Ida Ikis lillebror Torjus Johansen (11) artisten Joddski sin vokaldel på Cyaneeds nye låt Superhelt og sjarmerte en fullsatt City Scene fullstendig i senk.

Det må legges til at Johansen mimet til Joddski-opptaket, men det var så overbevisende at undertegnede en stund trodde at det var ekte.