Etter å ha hørt den ferske plata Headland - Skáidegeahci ønsket undertegnede noe mer variasjon. Kombinasjonen av jazzbass og joik var både fengende og spennende, men for et utrent joikeøre ble det litt mye med 17 relativt korte låter der formelen stort sett var den samme.
Da ble det noe helt annet å treffe Inga Juuso og Steinar Raknes i konsert i Kunnskapsparkens atrium sist søndag. Mens Raknes bare sang i en av låtene på plata, var han her involvert i en rekke av parets utvidede arrangement. Coverlåter, blant annet en herlig versjon av Prince-komposisjonen Kiss, var også en viktig del av repertoaret.
Ren nytelse
Miksen, hvor Juusos joik og bassen er fundamentet, fungerte svært godt. Joikeren fra Alta har varslet at hun tenker på å trappe ned, men herregud for en nytelse det er å høre henne live. Stemmen og energien er så sterk, nærmest pisket fram av Raknes` drivende basspill. Pensjonist-tilværelsen håper jeg ikke kommer med det første.
En rekke låter trollbandt publikum. Et mørkt og intenst improvisasjonsummer, beskrevet som fortellingen om en isbjørn som er forbannet og har grunn til å være det, viste allsidigheten i Juusos stemme med strupejoik som ett element.
Hvis opplevelsen skal oppsummeres kort må den sies å være sterk og allsidig. Når noen nummer hadde tatt pusten av deg kom de rolige partiene - Juusos joik til sin avdøde søster, er et eksempel.
Skaidi-debut
Det er få råd vi kan komme med til bandet, men når Raknes` stemme ser ut til å få en større rolle, går det kanskje an å ønske seg norske tekster i stedet for engelske. Da blir de enklere forstått i møtet med joiken. Men oppskriften der kun joik og bass møtes bør ikke endres på. Juuso har rett når hun sier at elementene gjør hverandre sterkere.
Bandet har aldri før spilt i Alta, men det er bare å håpe på nye og snarlige gjensyn. En tredje plate for duoen er allerede planlagt.
Alta konsertforum skal også ha skryt for gjøre det de kan for å forbedre konsertopplevelsen. Den irriterende kaffemaskinen var ikke minst skrudd av.