Det er ikke lenge siden metalmiljøet var fra seg av begeistring for nykommerne i kvartetten fra Wales, trodde vi. Sannheten er at gjengen nærmer seg 10-årsjubileum. Tida går fort, gitt.
Bullet For My Walentine er overraskende rask i vendingene og lager fortsatt potente låter. Som tittellåten Temper Temper, som er imponerende håndverk. Det vil si; De vasser fortsatt i klisjeer. Poenget er at de forvalter det hele med en entusiasme som ville fått mange likesinnede til å famle i lomma etter fargerike piller. Heftig turnering i denne sjangeren pleier å gjøre noe med allmenntilstanden, men her har vi gutter som fortsatt skyter fra hofta. Tar vi ikke mye feil, er noe av det mørke preget lysnet en smule.
Hør låtene til høyre
Hvis du skal trives med Bullet-gutta, må du ha sansen for elektriske gitarer. Også når fartsgrensa brytes med største selvfølgelighet. Når det ryr ut gitarsoloer fra Matthew Tuck, får jeg en udefinerbar følelse av å høre en yngre utgave av Ritchi Blackmore da han herjet som verst for Deep Purple og Rainbow. Det kan være klangen, men like gjerne den klassiske, suggestive og teatralske håndlaget. Det som kan få mange til å bli sittende paralysert å se på teknikken.
Bullet For My Valentine kan den raske, harde og brutale delen av rock. Singelen Riot er det beste eksempelet, men noen har også fingret med repeat-knappen her…
