Det er onsdag og det er trivelig. Fra første strofe av Stockholm i mitt hjerta har Oscar Danielson fanget publikums hjerter. Og vi er ikke vanskelige å be. Før konserten starter er det svært god stemning på Alfa Omega, og med festivalsjefens sterke forsikringer i bakhodet er det som om alle vet at dette skal bli bra.
Og så blir det jo selvsagt det.
Det er lenge siden jeg har hatt det så trivelig på konsert. Ikke bare spiller Danielson en god gitar og har fin stemme - han skriver godt. Og ikke bare godt, men fanden så godt. Det er som om Danielson minner oss på hvor viktig det er med en god tekst.
Noe av det geniale denne kvelden er opplevelsen av å høre en låt som kanskje starter med noe banalt, men som vrir seg over i observasjoner eller stemninger som byr på noe nytt.
Danielson er hele tiden menneskelig. Det er faktisk hans greie. Hvordan er det å være menneske? Hvordan er det å være pappa? Hvordan er det å være forelsket? Mange har skrevet låter om dette, men bare de færreste gjør det like godt som Oscar.