Alta-jenta Ragnhild Lund Ansnes skriver hjertevarmt om profilerte fotballhelter i sin andre bok om fenomenet Liverpool Football Club.
Nå må det innledningsvis presiseres at det for en svoren og ganske så medtatt Leeds-supporter er tilnærmelsesvis ubehagelig å bruke begrepet ”Liverpoolhelter”. Både fysisk og psykisk. Trøsten får være at begrepet i inneværende sesong nærmest er å betrakte som ironi.
Galskapens mysterium
Ragnhild kastet seg fryktløst ut på dypt vann med sin første bok om klubben. Der forsøkte hun å forklare galskapen som ligger i at nordmenn evner å opparbeide et genuint kjærlighetsforhold til engelske fotballklubber, i så stor grad at man kan lure på hvilke familiebånd som egentlig er sterkest. Ragnhild fikk sjokket da ektemannen gikk ned i knestående på flyplassen for å feire at Liverpool mirakuløst vant europacupfinalen i Istanbul. Antakeligvis lykkelig uvitende om at knestående ikke bare handler om frieri, men bunnløs kjærlighet på flere plan.
Resultatet var imponerende, både på grunn av kildetilfanget og måten Lund Ansnes valgte å granske fenomenet på. Hun smøyg seg inn på tribuneplass med en slags undrende distanse, men allerede underveis i skriveprosessen må smilet ha kommet sigende.
Inn i varmen
Nå går smilet fra øre til øre og Ragnhild har beveget seg langt inn i korridorene på Anfield. Som gammel og talentfull løper i Alta O-lag vet hun å orientere seg i landskapet, antakeligvis med gubben som både kart og kompass. I stedet for en nerdete oppramsing av suksesshistorier, har hun valgt å snakke med primærkildene for å forstå klubbens sjel. De som har ofret blod og svette for drakta, de som har skapt begeistring og som har fått navnet i gullskrift i historiebøkene.
Hver og en av spillerne kunne sikkert fått leservennlige biografier, men da må man være ekstraordinært interesser i både mannen og merittene. I stedet har det blitt et mer grovkornet snapshot av forskjellige typer, på og utenfor banen. Selvfølgelig handler det om fotball, men for oss som er perifert interessert i Liverpool kan det være vel så viktig å se at det finnes en familie bak jubelen. Det er her jeg synes Ragnhild byr på seg selv og øser varme over menneskene bak fasaden. Bak enhver suksessfull mann finnes det som kjent en forundret kvinne, og i fotballverden kan man av og til fristes til å tro at spillerne eksisterer i 90 minutter pluss overtid. Helheten mangler gjerne.
Kjemi med heltene
Det flotte er at Lund Ansnes har klart å få så god kjemi med gamlegutta, enten det er stødige Phil Neal, måltyvene Ian Rush og Robbie Fowler, stjerna Kevin Keegan eller den rødhårete og perifere superreserven David Fairclough. For ikke å snakke om krigeren og klovnen Bruce Grobbelaar, som er mer sammensatt og ekshibisjonistisk enn striglete popstjerner. Personlig har jeg mest sans for prototypen på de virkelige heltene i engelsk fotball, spillerne som har ofret hver knokkel for å unngå baklengsmål, som Tommy Smith og de siste års bauta Jamie Carragher. Det er folk som kunne fått plass på mannfolklaget Leeds, for å si det sånn.
Hverdagsbildene
En ekstra dimensjon er det at spillerne og Ragnhild presenterer et billedgalleri fra hverdagslivet, det som garantert har vært viktig når stadionlysene dimmes ned etter kampslutt. Bak kulissene finner man gjerne svaret på hvorfor dette har blitt glansete helter på fotballkortene vi betalte dyrt for. Uansett hvor søkt det måtte være for de som brukte hjernen og valgte bort fotballen som lidenskap: Når jeg leser om Kevin Keegan, er det som om jeg sanser alt fra obskure Arne Scheie-detaljer til lukten fra Maarud potetgull og humle som bare blir mer bitter ettersom plingfesten utvikler seg.
Og når Liverpool først er tema, er det besnærende enkelt å nynne på Raga Rockers-slageren ”Noen å hate”…
PS: Se Ragnhild Lund Ansnes fotografert sammen med noen av fotballheltene i bildeserien her!.
