26. februar 1981 omtaler Altaposten for første gang Finnmarksløpet. I en artikkel fremgår det at det historiske løpet med start lørdag 28. februar starter i Gargia, får til Karasjok og med retur til Gargia.

– Det er en strekning på omlag 230 kilometer, og ruten som er valgt går langs den gamle ferdselsvegen mellom Alta og Karasjok, heter det i artikkelen.

Faksimile Altaposten torsdag 26. feb. 1981.

Alta trekkhundklubb og Arne Oddvar Nilsen hadde allerede da håp om at «forsøket» skulle bli godt mottatt, og at løpet skulle bli en årlig hendelse.

Se mini-bildeserie av de gamle Altaposten-artiklene her

I artikkelen fremgår det at reglene for historiens første Finnmarksløp var noe annerledes enn hva vi ser i dag. Det ble nemlig arrangert både tur- og konkurranseklasser. Den enkelte fikk selv disponere kjøringen som han/hun selv ønsket, med overnatting på fjellstuene.

Til sammen seks spann stilte til start; tre større spann med henholdsvis elleve, syv og fem hunder, og for øvrig mindre spann med to-tre hunder.

Faksimile Altaposten lørdag 7. mars 1981.

Historiens første Finnmarksløp ble vunnet av

Sven Engholm

, som brukte 35 timer og 19 minutter på turen Gargia-Karasjok-Gargia. Conny Bergstrøm tok andreplassen, han kom inn 21 minutter etter Engholm, skriver Altaposten i en oppsummering etter løpet.

START-RESTART OG MÅLGANG:

Finnmarksløpet 2013 Foto: Karl Eirik Steffensen

Finnmarksløpet starter fra

gågata i Alta sentrum

lørdag i uke 10, hvert år. Løpsstarten fra sentrum er bygget opp til å bli en

folkefest

, med speaker, musikk og tusenvis av publikummere. For FL-500-kjørerne starter Finnmarksløpet her.

Første sløyfe fra Alta sentrum til Sorrisniva (16,5 km) går uten tidtaking for FL-1000-kjørerne, og med passasjer i sledene. Det er først ved restarten i Sorrisniva at løpet virkelig starter for denne klassen. Alle 14-spann restarter nøyaktig to timer etter at de klokkes ut fra Alta sentrum.

Fra målgangen, Thomas Wærner. Foto: Karl Eirik Steffensen

Målgangen finner sted midt i Alta sentrum. Avhengig av vær og føreforhold kommer juniorklassen inn

mellom en og halvannen dag

etter start. De første FL-500-kjørerne ventes inn etter

50-55 timer

i løypa mens de raskeste FL-1000-kjørerne normalt sett bruker alt fra

125 til 150 timer

på å fullføre rundreisen i fylket.

KLASSENE:

FL-500:

Åtte hunder i spannet. Løypa går som en rundtur i Vest-Finnmark og Indre Finnmark.

FL-1000:

14 hunder i spannet. Løypa går fra Alta i vest via flere sjekkpunkt helt til Kirkenes og Pasvik i øst, og tilbake igjen til Alta.

FL Junior:

Ny klasse, innført i 2014, for deltakere fra 15 til 18 år. Løypa går fra Alta via Jotka til Suossjavre og tilbake til Alta.

TRASEENE:

Opp gjennom årene har traseene for de to distansene blitt endret gjentatte ganger. Fram til 1992 kjørte både åpen klasse og begrenset klasse samme løype.

I 1992 ble åpen klasse begrenset til 12 hunder i spannet (fra 2000: 14 hunder), og lengda på løypa satt til ca 1.000 kilometer. Begrenset klasse ble gjort til en 8-spann klasse. I 1992 kjørte begrenset klasse ei løype på 400 kilometer, årene etter ble denne utvidet til 600 kilometer – før løypa i år 2000 ble justert til omkring 500 kilometer.

I 2015 skal kjørerne i FL-500 innom følgende sjekkpunkt:

Alta (start) – Jotka – Jergul – Karasjok – Levajok – Skoganvarre – Jotka – Alta (mål)

I 2015 skal kjørerne i FL-1000 innom følgende sjekkpunkt:

Alta (start) – (restart i Sorrisniva) – Jotka – Skoganvarre – Levajok – Tana bru – Neiden – Kirkenes – Ellentjern (nytt for 2015) – Neiden – Varangerbotn – Sirma – Levajok – Karasjok – Jotka – Alta (mål)

REGLENE:

Velferden til de firbeinte står høyt i fokus. Løperne risikerer å bli disket om de eksempelvis er for dårlige med å forhindre eller behandle såre poter. Foto: Reiulf Grønnevik

I tillegg til å følge

langdistansereglene

til Norges hundekjørerforbund og

dopingreglene

som er knesatt gjennom International Federation of Sleddog Sports (IFSS) opererer også Finnmarksløpet med et

eget regelsett

(ekstern lenke til Finnmarksløpets hjemmesider).

Her heter det blant annet at:

  • alle hunder skal være både chippet og ha gått gjennom obligatorisk helsekontroll av løpsveterinærene

  • deltakere i FL-1000 må ta med seg en passasjer fra start i Alta sentrum til restart i Sorrisniva

  • deltakere må personlig sjekke inn og ut på de forskjellige kontrollstasjonene (sjekkpunktene)

  • deltakerne kan bli pålagt å stanse for veterinærkontroll på samtlige sjekkpunkt

  • det opereres med obligatoriske stopp og hvilepotter i hvert av løpene, disse skal sikre at både hunder og kjørere får tilstrekkelig med søvn/hvile

  • på sjekkpunktene har ikke deltakerne lov til å motta annen hjelp enn nødvendig styring og bremsing, med mindre annet blir bestemt av løpsrepresentanten

  • rennleder/TD/løpsveterinær bestemmer hvorvidt enkelthunder eller spann skal tas ut av løpet eller lignende

  • det stilles strenge krav til dyrevelferd og -helse. Blir en hund skadet eller av andre grunner ikke er i stand til å fortsette skal hunden fraktes i slede til neste sjekkpunkt for vurdering av veterinær

  • om en hund dør i sporet mellom sjekkpunkt, skal den fraktes til neste sjekkpunkt, eller tilbake til det forrige sjekkpunktet. Ved hundedødsfall risikerer deltakeren diskvalifisering

  • det er mulig å sette igjen hunder på hvert sjekkpunkt

  • hundene og deltakeren skal merkes godt med reflekser

  • deltakerne har status som «rookie» helt til de krysser målstreken og fullfører et FL-500 eller FL-1000

  • i FL-500 er det ikke lov til å bruke skistaver eller stakeutstyr. FL-1000 kan bruke skistaver etter første passering i Levajok

Foto: Liv AS Pedersen

I reglene går det fram at noe av det mest alvorlige man kan gjøre er å

slippe hundene løs

mens konkurransen pågår:

  • løypa går i reinbeiteland. Hundene må derfor holdes under streng kontroll og aldri slippes løs under konkurransen. Deltaker som blir observert med løs(e) hund(er) vil umiddelbart bli diskvalifisert

  • deltaker vil bli holdt ansvarlig for skade forvoldt av hans/hennes hunder

  • ved kjøring på strekninger hvor man kan møte rein skal kjører være festet til spannet/sleden med tau eller lignende

Å delta på Finnmarksløpet er også en veldig logistikkjobb. Her fra Trine Lyreks depotpakking for noen år siden.

I reglene går det også fram hvilket utstyr det er

påbudt

å ha med seg:

  • fjellkart som er i henhold til regelverket og med inntegnet løype, alternativt annet kart pluss GPS med løype plottet inn

  • veterinærhåndbok

  • kompass

  • snøspade

  • øks/storkniv

  • ekstrem vintersovepose, må tåle 30 minus

  • førstehjelpsutstyr

  • ekstrem vinterbekledning godt merket med reflekser

  • ekstra klesskift, under- og yttertøy, sokker og vintersko

  • åtte sokker per hund, inklusive de som er i bruk

  • hodelykt og batterier

  • lysstav/signalpistol (skal bæres på kroppen)

  • wire/kjetting for hund

  • reservemat til hundene for minst 24 timer

  • vannkoker

  • søppelsekk

  • ekstremvindsekk

  • tau

  • fôrskåler og -øse

Deltakerne kan diskvalifiseres om det er mangler ved det obligatoriske utstyret.

I tillegg til det obligatoriske utstyret anbefales man å ta med både primus, vannkoker, liggeunderlag og diverse reparasjonsutstyr.