Forelder synes ikke man får til inkludering når basen ikke er tilknyttet skolen.

– Hva skjedde egentlig med det vi så fint kalte inkludering og inkluderende læringsmiljø? Er det å sette alle elevene med spesielle behov i et gammelt «fjøs», der de skal sitte i hver sin bås, langt fra alle de andre og bare sammen med andre elever med spesielle behov?

Spørsmålene kommer fra en forelder som ønsker å være anonym.

– I stedet for å være inkludert, opplever vi at elevene plasseres i et bygg langt fra resten av skolen. Hvordan i all verden kan man tenke at det skal være en inkluderende skole når man planlegger at disse elevene ikke engang skal være på skolen?

BLE SKRINLAGT: Høsten 2016 ble ny base i tilknytning til østfløya ved Alta ungdomsskole funnet for dyrt. Foto: Tegning: Arkitekt SIA Peter Maisenhölder

Må stadig minne om

Professor Mirjam Harkestad Olsen ved UiT Norges arktiske universitet har forsket på inkludering. En av de viktigste premissene er tilstedeværelse.

– Det beste for elever er når basene er i nær avstand til den ordinære klassen. Det er lettere å skape tilhørighet med ordinære klasse om hvilerom er så nært at eleven får opplevelse av å være en del av et fellesskap. Base i bygg ved siden av skolen gjør terskelen for samspill med andre elever større, sier Olsen.

– Men jeg er også av den oppfatning av at en ikke nødvendigvis må være i klassen for å få dette til. Man kan oppleve å ha inkludering også i basen, men da må forholdene i basen være tilrettelagt sånn at det er mulig, sier professoren.

Olsen kjenner ikke til de lokale forholdene ved Alta ungdomsskole, men uttaler seg på generelt grunnlag.

OPTIMALT: – Det ideelle hadde vært å ha base i skolebygget, så elevene kan komme innom når det passer, sier professor Mirjam Harkestad Olsen som har forsket på inkludering. Foto: Arkiv Hanne Larsen

Ideelt å tusle mellom

– Det ideelle hadde vært om de hadde en base i skolebygget, så de kunne tusle innom når det passet sånn, sier hun.

Er du nødt til å ta en telefon hver gang du har en god ide til et treff mellom enkelteleven og klassen, er det vanskeligere å oppnå inkludering sammenlignet med om en har nærhet, deler pauserom og kan ta det mer ad hoc. Samarbeidstid er også nødvendig.

– En elev skal ikke være i en base fordi læreren eller skolen har behov for det. Det optimale er at elevene skal ha ordinær tilknytning til klassen, og skal kunne trekke seg tilbake ved behov, sier hun.

Mer enn et møbel

Professoren sier det fortsatt må jobbes med holdninger både hos lærere og ledelse.

– Som en mor sa: «Min sønn skal være noe mer enn et møbel på skolen.», sier hun.

– Var ikke viktigheten av inkludering kjent for mange år siden?

– Vi har stagnert når det gjelder inkludering, sier forskeren.