Altaposten har stilt Fylkeslegen i Finnmark, som er en del av det statlige tilsynet organisert under Fylkesmannen i Finnmark, fem spørsmål rundt vedtaket om å kutte fly ved luftambulansebasen i Alta. Assisterende fylkeslege Bjørn Øygard har jobbet spesielt med luftambulansesaken, og er derfor den som har svart på vegne at tilsynsmyndigheten.

Tirsdag 27. september kommer Helse Nord til Hammerfest for å møte helsepersonell, politikere og media for å informere om vedtaket om å gå fra to til ett ambulansefly ved basen i Alta til fordel for jetfly stasjonert i Tromsø. Fylkeslegens svar til Altaposten er det nærmeste vi kommer støtte til Helse Nord fra finnmmarkshold for de omlegginger som er vedtatt.

Her er spørsmålene vi har stilt og de svar Øygard har gitt:

– Hvordan vurderer fylkeslegen (Fylkesmannen) de endringer i luftbambulansestrukturen som er vedtatt, men foreløpig ikke satt i verk. Konkret at det ene av to fly i basen i Alta veksles inn i et jetfly med base i Tromsø, og at basene i Alta og Kirkenes (Finnmark) går fra tre til to fly?

– Fylkesmannen er kritisk til en eventuell reduksjon i luftambulansetjenestens evne til å kunne betjene Finnmark. Luftambulansetjenesten er spesielt viktig i vårt fylke, noe også dokumentasjon på aktiviteten viser. Vi vurderer at en riktig dimensjonering og bruk av denne tjenesten er viktig for å sikre likeverdige og forsvarlige helsetjenester til befolkningen i Finnmark i forhold til landet for øvrig.

For å vurdere om de foreslåtte endringene kan føre til en reduksjon i det samlede tilbudet i Finnmark, må ressursene sees under ett for hele regionen: Selv om basen i Alta får ett fly mindre, så styrkes basen i Tromsø med et jetfly. I tillegg er det etablert en helikopterbase på Evenes som vil redusere behovet for flyambulanseoppdrag internt i Troms fylke. Dette kan frigjøre kapasitet fra Tromsø-flyene  for flere oppdrag i Finnmark. Redningshelikopteret på Banak skal også skiftes ut til en helikoptertype som går raskere enn nåværende Sea King og som også skal kunne fly i vanskeligere værforhold enn Sea King.

Det er Helse Nord som har ansvaret for de beslutningene som tas og at beslutningene er kunnskapsbaserte og bygger på risiko og sårbarhetsanalyser.

– Vurderer fylkeslegen at responstid/reaksjonstid for fylket sett under ett vil endres, og i tilfelle i hvilken retning?

– Disse vurderingene må gjøres av beslutningstaker, som er Helse Nord.

– Hvordan vurderer fylkeslegen akuttilbudet for Altas over 20.000 innbyggere etter at omleggingen er satt i verk? Både i forhold at Alta mister kompetanse og beredskap i livstruende situasjoner ved at vaktteam som er i beredskap ved basen i Alta rykker ut for å bistå i slike akutte/livstruende situasjoner (med kutt av fly 2 vil det ikke være team på beredskapsvakt som kan rykke ut)?

– Det vises til resonnementet i punkt 1. Det er korte flyavstander mellom Alta og Tromsø, og flyene er mye i lufta og kan omdirigeres for prioriterte oppdrag uavhengig av hvilken base de kommer fra. I Alta kan også jetflyet lande, noe det ikke kan på kortbanene langs kysten eller ved lokalsykehuset i Hammerfest. Viktige momenter er også bruk av crew og responstid (scrambling).

Det er derfor en rekke andre forutsetninger enn bare baselokaliseringen som vil være viktige for hvordan luftambulansetilbudet faktisk vil komme til å fungere. Det er Helse Nord sitt ansvar å sørge for at luftambulansen driftes forsvarlig og at det etableres tilstrekkelig rutiner/ retningslinjer for å dirigere og prioritere ressursene man rår over, slik at  både befolkningen i Alta og i regionen samlet får et forsvarlig tilbud. I etterkant av en eventuell omlegging, vil det være spesielt viktig å registrere alle uheldige hendelser og evaluere om ny organisering har fungert forsvarlig.

Fylkesmannen kan ikke definere ei forsvarlighetsgrense som går mellom det å planlegge for stasjonering av ett fly med crew istedenfor to på basen i Alta. Det er en rekke andre variabler som også påvirker dette, hvor jeg har nevnt noen. I tillegg har kommunen selv ansvar for akuttberedskap (legevakt, ØHD-senger mv) i tillegg til at spesialisthelsetjenesten også allerede har, og planlegger for, ganske mye tilstedeværelse i Alta (poliklinikk, nærsykehus). Hvilke rutiner det legges opp til i det interne samarbeidet og ansvarsfordelingen mellom disse, er også viktig for kapasitet og evne i akuttberedskapen. Dette er også et ansvar Helse Nord har og som må kommuniseres i samarbeid og avtaler med kommunen og andre med roller i akuttberedskapen.

– I forhold til spørsmål 3, hva vil en slik omlegging få av betydning for såkalte samtidighetskonskonflikter i ekstreme akuttilfeller; at en kan oppleve at det ikke vil være tilgjengelig fly ved basen i Alta?

– Samtidighetskonflikter kan oppstå uavhengig av hvor flyene har sin base. Det er Helse Nord sitt ansvar å gjøre risiko- og sårbarhetsvurderinger også av temaet samtidighetskonflikter og hvordan disse både kan unngås mest mulig, og hvordan de skal handteres med risikoreduserende tiltak dersom de  skulle oppstå.

– Vil fylkeslegen gi råd til Helse Nord om framtidig struktur?

– Nei. Det er Helse Nord som har ansvaret for disse vurderingene og det er Helse Nord som skal sikre seg tilstrekkelig kompetanse for å foreta vurderingene. Fylkesmannens rolle er å  føre tilsyn med tjenestene og påpeke eventuelle mangler i etterkant av erfaringer. I tillegg kan Fylkesmannen også formidle erfaringer og synspunkter fra sitt ståsted til Helse Nord som eventuelt kan inngå som del av Helse Nords beslutningsgrunnlag. Det ligger ikke til Fylkesmannens rolle å ta standpunkt til eller anbefale konkrete løsninger om struktur. Løsningene som velges for å sørge for forsvarlige tjenester har Helse Nord ansvaret for.