Det som i de siste måneder har skjedd på Sametinget, er direkte skammelig. I all sin vederstyggelighet har man nå fått se sannheten og «de norske moderpartiers» hensikt med å tre inn i Sametinget.
Det er ikke med demokratiske hensikter. For til tross for at Sametinget er ei rådgivende forsamling, så ønsker moderpartiene å ha kontroll med hva som gjøres og sies i Karasjok, og hvem som gjør det! Som en analog til dette, tenk om moderpartiene hadde oppført seg slik mot sine ungdomspartier?
Hensikten med å kjøre fram Helga Pedersen, var vel neppe annet enn å få en sterk stemme inn for å tale storpartiets røst i gruvesaker, å være en form for APs Maggie Tatcher? Det var ikke Helgas kandidatur som var årsaken til maktskiftet i desember, men budsjett.
I tiden etter «regjeringsskifte» på Sametinget, har Vibeke Larsen vært fritt vilt! Enhver anledning, et hvert moment har vært godt nok, til helsides oppslag. NSR og Ap synes å ha vært såre enige om Vibeke Larsen, men har hatt hver sin agenda og hver sin framgangsmåte for å kvitte seg med henne! Største skammen må imidlertid Ap ta, som opptrer som de reine amatører. Man opptrer uryddig og hiver Sametinget ut i kaos og forlegenhet, og det er kanskje Aps egentlige mål, svekke Sametingets legitimitet?
Vibeke Larsen har stått stødig i denne kampen, men man må undre seg i lag med henne, hvem er venn og hvem er fiende? Var ikke same-Ap samlet om å felle det forrige rådet? Var det noen med på ferden som seilte under falskt flagg? Er det haukene i Ap som nå ofrer anstendigheten og troverdigheten, for å gi Vibeke et «takk for sist»?
Tore Forsberg
Àrja-medlem