Allmennlegeforeningen i Alta slår alarm og peker på at psykisk syke pasienter ikke får nødvendig spesialisthjelp. Fastlegene blir ikke tatt på alvor med sine henvisninger.
– Det er kun unntaksvis at vi opplever noe lignende når det gjelder somatisk syke. Dessverre opplever vi at mangelfull kapasitet dekkes over ved å skyve pasienten tilbake til behandlende lege i primærhelsetjenesten, sier tillitsvalgt for allmennlegene i Alta, Olav Gunnar Ballo.
Han vil ikke være med på at han og kollegene i Alta skaper dramatikk av en hverdagslig profesjonskamp mellom høyere og lavere legenivå.
– Nei, dette handler om pasientenes ve og vel. Temaet ble tatt opp på møtet i allmennlegerådet sist, og det som kom fram var at dette ikke er kun noe enkeltleger har opplevd, mange sitter med samme følelse. Så lenge vi føler at både dialog og samarbeid er godt i forhold til henvisning til spesialister i somatiske sykdommer, er det foruroligende at vi møter en barriere når vi henviser pasienter til utredning og behandling for psykiatriske lidelser, påpeker Alta-legen.
Les også: Frykter kaos når Jansnes forsvinner
TvangsinnlagtBallo tror ikke situasjonen skyldes manglende vilje til å ta pasientene på alvor, men først og fremst det fastlegene opplever er et utslag av manglende behandlingskapasitet. Lista legges lista veldig høyt for å åpne for å ta i mot henviste pasienter fra fastlegene, enten fordi det er for få ansatte, eller fordi hver av de ansatte behandler for få pasienter.
– Jeg opplevde selv at en pasient med vel ti års psykiatrihistorie ble vurdert som for frisk til at voksenpsykiatrisk poliklinikk i Alta fant å gi et tilbud. Vedkommende kom til meg som fastlege, og min vurdering var at dette var en pasient som trengte behandling hos spesialist for sin schizofreni. Problemet var større enn vi i primærhelsetjenesten kunne håndtere alene. Likevel ble min henvisning avvist med begrunnelsen at vedkommende ikke var syk nok. Bare en uke senere måtte pasienten tvangsinnlegges på Åsgård. Jeg reiste selv med pasienten til Tromsø, påpeker Ballo.
For lav effektivitet?Ballo er også sterkt kritisk til effektiviteten i den offentlige psykiatriske spesialisthelsetjenesten.
– Samtidig som vi opplever at privatpraktiserende psykologer med lokal tilhørighet i Alta har mange pasientkontakter daglig, virker det som om den psykiatriske spesialisttjenesten har lav effektivitet, få pasienter på sine lister, og stor grad av møteaktivitet som reduserer kapasiteten for å ta i mot flere pasienter. Parallelt med at kapasiteten bør økes med nytilsettinger, er det grunn til å stille spørsmål ved om hver offentlig ansatt innen psykiatrien utreder og behandler for få henviste pasienter, påpeker den profilerte Alta-legen.
Presser ikke påOlav Gunnar Ballo sier fastlegene i Alta frykter kapasitetsproblemene innenfor spesialisthelsetjenesten kamufleres ved at voksenpsykiatrisk poliklinikk i Alta ikke tar i mot pasienter som henvises.
– Resultatet blir at pasienter eller pårørende klager på brudd på behandlingsgarantien. Når de får støtte fra myndighetene, brukes i neste omgang store ressurser til behandling i den private psykiatritjenesten, der spesialister kommer sørfra for å tilby behandling. Disse avtalene er svært lukrative for private firmaer, men ressursene hentes fra offentlige budsjetter som alternativt kunne ha styrket tjenestene lokalt, konkluderer Ballo og legger til:
– Både barne- og voksenpsykiatrien har et helt klart behov for økte ressurser, men vi må ha spesialistene til å gi et ærlig bilde av hvordan situasjonen er, i stedet for at de tildekker ressursmangelen. Vi trenger hjelp fra psykologer, psykiatere og andre fagfolk innen den psykiatriske spesialisttjenesten for å kunne få til en styrking av tilbudet, sier Ballo.
Finnmarkssykehuset reagerer konstruktivt på kritikken fra allmennlegene i Alta og Olav Gunnar Ballo, og poengterer et ønske om tettere dialog. – Vi ser derfor fram til at problemstillingene tas opp i et felles møte, sier Gunn Heatta, fungerende klinikksjef for psykisk helsevern og rus i Alta.
DialogBallo hevder at pasienter som fastlegene henviser til behandling hos VPP Alta ofte returneres uten å ha kommet innenfor dørene på klinikken.
– Når Ballo sier at dialogen mellom primær- og spesialisthelsetjenesten om psykisk syke ikke er like god som når det gjelder somatiske pasienter, må vi ta det på alvor. Når det er sagt, så må vi si at vi har forsøkt å skape dialog, uten å lykkes, påpeker klinikksjef Heatta.
– Det hevdes at vi kamuflerer kapasitetsproblemer og at vi ikke er ærlige om situasjonen. Svar på den påstanden er at vi ikke har noe ønske om å dekke over at vi har kapasitetsproblemer. Problemene skyldes at ikke klarer å rekruttere til ledige stillinger. Utfordringer for VPP Alta har over lengre tid vært ubesatte stillinger. Denne kapasitetsmangelen går i stor grad ut over pasienter på uprioritert venteliste, men ikke når det gjelder inntaksvurderinger, påpeker klinikksjefen.
Pasienter avvises
Ifølge Heatta vil mange med psykiske plager ikke nødvendigvis bli fulgt opp i spesialisthelsetjenesten, men får behandling i kommunal psykiatritjeneste og hos fastlegen. Noen pasienter blir avvist av spesialisthelsetjenesten på bakgrunn av opplysninger i henvisningen.
– Det gjelder blant annet for pasienter med langvarige kroniske og lettere psykiske lidelser, påpekes det fra VPP.
– Når det gjelder Ballos kritikk om vår effektivitet, så er svaret på det at ansatte i offentlig spesialisthelsetjeneste er lovpålagt langt flere oppgaver enn private spesialister. Foruten inntaksmøte en gang i uken, skal det være fordelingsmøte, behandlingsmøte og diagnosemøte. Det skal også være internundervisning for å sikre faglig påfyll. En offentlig poliklinikk har ansvar for utdanning,veiledning av spesialister og studenter, samarbeid og veiledningsansvar for andre instanser, klargjør klinikksjef Gunn Heatta.