Pinefull og patetisk ansvarsfraskrivelse

Hvorfor fordufter all snev av folkeskikk og medmenneskelighet i det øyeblikket noen gjør feil på en idrettsarena? Spør Karl Eirik Steffensen i denne kommentaren.

TØFF UKE: Jakob Kolstad Olsen (i midten) måtte i likhet med lillebroren Kristoffer tåle voldsomme gloser fra tribunen da Rafsbotn møtte BUL 2 tidligere denne uka.  Foto: Karl Eirik Steffensen

sport

Dette har vært en vond uke. Mandag kveld og tirsdag morgen ble Mediehuset Altaposten gjort oppmerksom på en serie tragiske hendelser i 5.-divisjonsoppgjøret mellom Rafsbotn IL og BULs rekruttlag. Kampen i Finnmarkshallen endte 2-2, og det var visstnok riktig så god stemning på tribunen i deler av matchen. Men det var episoder som overskygget dette, og akkurat de episodene har utløst sinne og patetiske forsøk på ansvarsfraskrivelse i ettertid.


Dommer-brødrene Jakob (17) og Kristoffer (14) ble møtt med dødstrussel fra tribunen

Brødrene dømte fotballkamp sammen for første gang i Finnmarkshallen på mandag. Der ble de møtt med dødstrussel, hets og roping fra godt voksne mennesker fra tribunen.


Kjernen i saken, som åpenbart mange rasende supportere og lagledere fra begge sider har glemt, er at dommerbrødrene Jakob (17) og Kristoffer (14) Kolstad Olsen ble hetset på det groveste under kampen. Det gikk verst utover Jakob, som var hoveddommer. Men lillebror Kristoffer, som gikk på linja, fikk den voldsomme kritikken rett i øret, mens de fortvilte foreldrene Marianne Wik Kolstad og Kai Roger Olsen var hjelpesløse tilskuere til de mange ufine tilbakemeldingene fra hjemmelagets supportere.

Det er egentlig litt vanskelig å si hvor man skal begynne å oppsummere dette. Først ble jeg svært fortvilet på Jakob og Kristoffers vegne, for som tidligere aktiv spiller på laveste nivå i Finnmark vet jeg godt hvor mye dritt dommerne får servert i løpet av en kamp. Jeg har også sett og hørt dette altfor mange ganger i mitt virke som sportsjournalist. Elendige spillere som knapt klarer å slå en tremeters innsidepasning roper de utroligste ting til kamplederen, helt uten filter og fnugg av selvinnsikt. Beklager, men verdens beste dommere dømmer ikke 5.-divisjonskamper i Norges nordligste fylke. "Hold kjeft og spill videre", er mitt råd til disse fabelaktige fotballgeniene.


Fotballkretsen tar dommerhetsen på alvor: – BUL og RIL må ta tak i egne rekker

Kretsen aksepterer ikke hetsen mot dommerbrødrene Jakob (17) og Kristoffer (14), og varsler reaksjoner.


Noen ganger er det faktisk noen som kommer for å se disse superstjernene spille. Som på mandag, da 56 publikummere fant veien til Finnmarkshallen. Det var tydeligvis litt for mange. For den hetsen som Jakob og Kristoffer opplevde, og som foreldrene hoderystende var vitne til, var det ingen av RIL-supporterne som hadde fått med seg. De kunne ikke skjønne hvor dette kom fra, og det var i hvert fall ikke noen de kjente som sa noe upassende. De sørget bare for god stemning underveis. Det var gjennomgangsmelodien på "Ulvebergets" facebookside. Og det er de tilbakemeldingene Altapostens unge journalist Thomas Fredrik Kristensen har fått fra opptrekte supportere som har ringt for å fortelle hvor slett jobb han har gjort i denne saken. Også fra BUL-leiren har Kristensen måtte tåle tyn etter oppslaget i onsdagens avis, uten at jeg helt klarer å skjønne hvorfor. Her er det definitivt noen som prøver å ta mannen i stedet for ballen, for å si det slik.

Jeg kjenner at jeg blir skikkelig uvel og ganske provosert av den type hersketeknikk etter en hendelse der absolutt alle involverte parter bør legge seg flat og beklage herfra til evigheten. Her skal RILs assistenttrener Aleksander Johansen ha skryt. Han gjorde nettopp det tirsdag morgen.

Hetsen fra tribunen kom fra såkalte voksne folk som hadde betalt inngangsbillett og i sitt hode dermed har rett til å kjefte og si akkurat hva de vil til dommere, spillere og ved denne anledningen journalister og redaktører som gjør jobben sin. Joda, det kom en beklagelse fra RILs supportere. Men den satt langt inne, og det føles mer som en tvunget unnskyldning der de egentlig ikke tok særlig ansvar for sine handlinger. Det jeg ikke skjønner er at det alltid må være et "men..." når slike ting oppstår. Drøyt 50 personer på tribunen - og bare familien Kolstad Olsen hørte de ufine ropene? Ingen av RIL-fansen? Det klinger dårlig i mine ører. Hva ønsker man egentlig å oppnå ved å undergrave uttalelsene til Marianne, Kai Roger, Jakob og Kristoffer? Er det noen grunn til å tvile på det de har sagt til Altaposten, og at det de gikk gjennom på mandag ikke var så ille som man kunne få inntrykk av? Er ikke disse fire troverdige nok til å få uttale seg? Lyver de for å få oppmerksomhet? Det er jo helt absurd.


Dette er fotballkretsens konklusjon etter dommerhets-saken

Daglig leder Roger Finjord i Finnmark fotballkrets mener fokuset og debatten rundt dommerhets er viktig.


Dette er først og fremst skikkelig trist fordi Jakob og Kristoffer er svært unge gutter. De har tatt på seg den ekstremt utakknemlige oppgaven med å være dommer, og slike er det ikke mange av. Dette er fotballkretsens fremtid, og hvis ikke man får bukt med hendelser som dette vil det ikke gå lang tid før 5.-divisjon er en saga blott. Det vil rett og slett ikke være kampledere nok igjen i fylket. Og dette forplanter seg videre oppover i divisjonssystemet, og vil selvsagt også påvirke aldersbestemt fotball. Uten dommere - ingen kamp.

Men det er også et holdningsproblem - en ukultur som vi er nødt til å ta livet av. Man kan ikke troppe opp på kamp, kalle seg supporter og av den grunn gi slipp på alle hemninger og snev av folkeskikk. Jeg tror mange misforstår hva det innebærer å være supporter. Det handler egentlig bare om én ting, nemlig å støtte laget ditt i tykt og tynt. Oppmuntre spillerne, gi dem en god opplevelse fremfor en dårlig en. Å kjefte uhemmet på dommeren og motstanderens spillere med hets og skjellsord er i mine øyne fullstendig uakseptabelt. Og mister man hodet et øyeblikk og gjør en feil bør man i hvert fall være voksen nok til å erkjenne tabben og be om en uforbeholden unnskyldning, ikke forsøke å fraskrive seg ansvaret og rette skyts mot de som faktisk får uheldige hendelser som dette frem i lyset.

Selv om det ikke er akkurat du som har ropt de verste tingene, har vi alle et ansvar for å stoppe de som ikke klarer å stoppe seg selv. Vi må for all del ikke forsøke å skjule verstingene og vende det døve øret til. La oss begynne med oss selv, så blir det også veldig mye lettere å luke ut og bli kvitt de individene som ikke har noe på en idrettsarena å gjøre.

Karl Eirik Steffensen

Sportsjournalist Altaposten