Det mener turneringsleder Petter Oseberg i Alta IF.
– Som forelder bør man stole på at trenerne tar de rett valgene for det som skjer på bana, også er det viktig å gi spillerne rom for å ta egne valg, og ikke skulle styre dem hele tiden. Ofte blir man fokusert på at «du skal slå den pasningen», men det er viktig å la dem tenke sjøl. Det er slik de lærer. Tar de sine egne valg vil det og hjelpe dem i fremtiden, både på banen og i andre settinger, sier Oseberg, som mener det er viktig at ungene ikke blir presset for hardt på ting før de selv er klare for det.
Kursing av trenere
– Det å være trener kan være like viktig som å være lærer. Det kan utgjøre en forskjell i et barns liv. Hvordan sikrer man at trenerne har en viss pedagogisk kompetanse?
– Kursing av trener er noe man er opptatt av både i forbund, krets og i klubbene og derfor oppfordrer vi også trenerne til å ta kurs og med det bygge opp sin kompetanse. Så kursing er det viktigiste virkemiddelet, pluss den erfaringen de tilegner seg på banen i praksis. Men det er en lang vei å gå før man får kurset alle, medgir Oseberg.
– Til tross for gode intensjoner og fine planer hører man noen ganger kommentarar fra sidelinja som eksempelvis, «har du råd å sette inn han nå, nå som vi holder på å vinne». Hva vil du si til trenere som føler press fra foreldre på sidelinja?
– Trenerne bør få ta valg utifra det de har lært gjennom kursing, også er det viktig at de klarer å være tro mot det, også når det går en kule varmt. Selv om det står om pokaler eller seier i sluttminuttene, så er det viktig å gi dem tillitten på at det langsiktige opplegget er viktigere. Så får man heller se gjennom finggrene med at pokalen glapp dette året. Sannsynligvis vil man tjene mer i det lange løp på å følge retningslinjene man har lagt, mener turneringslederen.
Kompleks diskusjon
– Det er kanskje ikke alle som er klar til å forløse sitt talent som 12-åring, og som slutter etter benkesliting. Hva tenker du om det?
– Diskusjonene om når man skal toppe og ikke er kompleks, men det er nok mange talent som har forsvunnet fra idretten, fordi de har hatt en trener som ikke har sett potensialet der og da. Det er viktig å huske på at man utvikler seg i ulikt tempo, men at man bør være tro mot grunntankene. Så lenge man har et godt treningsoppmøte og viser at man ønsker er det utrolig viktig at man får prøve seg. Man blir iallefall ikke bedre av å sitte på benken.
– Er det regler for å sikre lik spilletid? Særlig på de yngste.
– Man har en klar ledesnor i barneidrettsreglene på dette og det er noe enhver burde sette seg inn i og bruke. På de aller yngste mener jeg at man kanskje burde stå med stoppeklokke og sikre lik spilletid på den måten, mens når man blir eldre er det mer naturlig å gå ut fra blant annet treningsoppmøte. Men på de yngste er lik spilletid en utrolig viktig faktor, mener Oseberg.
Trenerne er ildsjeler
Han minner om at de fleste trenerne består av ildsjeler i nærmiljøet. Gjerne foreldre.
– Det er mange flinke engasjerte personer, som det er viktig å ha respekt for og til å ha tillit til. Vi må stole på at den jobben de gjør er til det beste for ungene, sier Oseberg, som sier at det er klubbens hovedansvar gjennom sportsplaner og ta ansvar for hvilke mål og verdier man skal styre etter.
Når det kommer til engasjerte foreldrene på sidelinja har Oseberg noen råd på lur:
– Det er viktig å skille på hva som er trenerens rolle og hva som er foreldrenes. Treneren bør være den som kommer med tilbakemeldinger til spillerne om det som skjer på matta, mens foreldrene bør konsentrer seg om å være en støttende kraft utenfor. En kraft som heier, støtter og bidrar til å løfte frem laget.
Oseberg forteller at det de siste årene har vært mye fokus på fairplay både på og utenfor banen, men at dette kan glippe litt når det koker som verst ute på bana.
– I kampens hete kan det gå en kule varmt, og det synes jeg man skal ha takhøyde for, men selvsagt skal man prøve å unngå ufine kommentarer og stygt spill, sier han.