Damene har så langt ifra drevet med sykkel i årevis og aldri før har de syklet ritt. Likevel har de klart å trene 3.000 kilometer i beina siden januar.
Altaposten treffer dem bare en drøy time før start torsdag kveld. Nervene er absolutt tilstede.
– Ser du ikke at jeg hiver av meg jakken. Litt varm og svett, ler Christel. Karina sjekker pulsklokka.
– 80 er jo bra puls. Christel sier den må ha vært noe slikt som 180 for bare noen minutter siden.
Ut av komfortsonen
Det er over ett år siden de bestemte seg for å delta. Ventetiden har vært lang, sier Christel. Men i dag skjedde det noe
– Nå har vi venta på denne dagen i over ett år og når den kom så var det så fort at jeg nesten ikke har hatt tid å tenke. Litt stressa akkurat nå, ler hun.
De liker å kalle deltakelsen for ren skjær galskap, men moderer seg litt.
– Vi er nok litt for glad i å gå ut av komfortsonen, sier Karina, og Christel er enig.
Og derfor sitter de her, utenfor en bobil ikledd sykkelshorts, med et support-team rundt seg. Klare for å legge i vei over vidda.
De innrømmer at deltakelsen er på mosjonsnivå. Ambisjonen er å gjennomføre.
Mengden trening mener de er riktig i forhold til det de skal begi seg ut på, som er 300 kilometer på cirka 24 timer.
– Hvis det er noe som stopper så er det hodet eller noe teknisk, sier Karina.
– Og mat, sier Christel. Det kan være en utfordring.
Når de har syklet lange treningsturer har de laget seg matplaner som de har fulgt. Likevel er det et stykke fra treningsturer til 24 timer på sykkelsetet.
– Det blir et erfaringsritt for oss, men det har fungert på treningsturene så vi tenker å ta det med oss i løpet.
Gode mentorer
Når man er helt fersk er det greit å ha noen erfarne syklister rundt seg. Christel og Karina har både Alice Balto, som startet Offroad-løp for femte gang i år, og Ruth Cecilie Jakobsen, som konkurrer om å bli beste damelag i den 700 kilometer lange distansen.
– Der har vi fått mange gode tips på veien. Vi har også syklet en del turer med Alice. Så hun har vært til god hjelp.
– Det har vært mye sykkelprat og diskusjoner. Vi har funne ut at vi må bare gjøre slik vi tenker selv. Det er veldig individuelt hvordan man løser ting, sier Karina.
Klokken er i ferd med å nærme seg fem. Det er en time til de står på startstreken. Nå gleder de seg til å komme i gang.
– Det skal bli godt å sette seg på sykkelen og bare trø på, sier Karina.
– Hva tenker dere om regnværet som er meldt?
– Det bryr vi oss ikke om. Hadde det vært meldt vind så hadde det vært verre.
– 30 varmegrader er også verre, spør du meg. Vi føler at vi har vært heldig med været, sier de to.
– Et fantastisk år å være debutant.
Flere løp?
Når man har gjort alle investeringer og syklet sitt første ritt, har man da startet en «sykkelkarriere»? Duoen er litt usikker.
– Mange sier at når man har syklet et ritt så er man bitt av basillen og at man melder seg på år etter år. Men jeg har allerede sagt at det blir ikke neste år. Det tar for mye tid, men det er veldig artig, sier Karina.
– Vi har hatt mange fine turer på veien hit, uansett hva som skjer under rittet, sier Christel.
Nå skal alt de har trent for realiseres. De håper å rekke tidsfristen og gjennomføre.
– Det hadde vært helt konge! Kommer vi i mål, så kommer nok tårene.