Hun innrømmer at det var et valg hun brukte en del tid på. Den første uken etter at pappa Morten Ruud gikk bort i en gyrokopterulykke var hun fast bestemt på å ikke stille. Sykling var plutselig ikke så viktig lenger. Men etter noen runder med seg selv, endret hun mening.

– Jeg fant ut at jeg ikke kom til å ha det bra med meg selv om jeg ikke gav meg selv sjansen. Offroadfinnmark er viktig for meg, og pappa var veldig stolt over meg og det jeg fikk til, og han var med i de to årene tidligere og spurte mye om det, så endret jeg mening. I år skal jeg sykle for meg selv og for pappa. Han er med meg hele veien, det vet jeg.

Sykler ikke for å vinne

I fjor vant Rakel dameklassen, sammen med Hildegunn Gjertrud Hovdenak. I år stiller hun med Stine Marie Pedersen fra Hammerfest SK. Årets ritt vil ikke handle om å vinne, men heller å fullføre. Det er en prestasjon i seg selv. Hun tenker og at det ikke er lurt å presse seg selv for hardt akkurat nå.

– Det er tøft å sykle hardt, og vi har begrenset kognitiv kapasitet. Gjør man noe veldig fysisk anstrengende så kan det fort bli for mye med tanke på oppmerksomhet og konsentrasjon på sykkelen, samtidig som det følelsesmessig kan bli ekstra tungt. Nå har jeg det veldig tøft, så det kan kanskje være en fordel å ikke presse seg for hardt.

– Rittet er i seg selv ekstremt med sykkeltid opp mot og godt over 20 timer. Det merker man ikke bare kroppslig, men også i hodet. Man skal være fokusert. Det er jeg derfor veldig spent på, om jeg klarer å holde fokus så lenge og være tilstede.

– For syv år siden var du på Utøya 22. juli og i år døde din far 21. juli. Hvordan vil det prege deg under løpet, tror du?

– For å være helt ærlig så aner jeg ikke hvordan dette kommer til å gå. Det kan hende at jeg får det så tungt at jeg ikke klarer å fullføre. Det har jeg tenkt over og er blitt helt enig med meg selv at det er helt greit. Jeg må prøve å være snill med meg selv. Det er en seier å starte, selv om jeg kommer i mål eller ikke. Gjennom 22. juli og pappas død så har jeg lært meg selv å kjenne på mange måter; selv om alt er tungt og jeg har lite energi, så er det utrolig viktig å komme seg ut å være fysisk aktiv. Det trenger ikke å være lange treningsturen, men å få bevegelse i kroppen er medisin. Jeg har i disse dagene forsøkt å trene, og det har jeg vært veldig glad for.

Takknemlig for støtte

Når Rakel og Stine stiller til start har de med seg en heiagjeng. En gjeng som har meldt sin ankomst for å støtte Rakel og hedre Morten. Hun setter enormt stor pris på det.

– Jeg synes det er fantastisk. Flott gjort og rørende. Det viser mye hjertevarme og det er kjempefint.

Etter Morten gikk bort har medier over hele landet omtalt hendelsen og mange har skrevet gode minneord. Rakel synes det er fint at pappa har vært så godt likt og så viktig for mange.

– Og at det har vært så mye fint å si om han. Det gjør meg stolt over han. Det er helt forferdelig og en tragedie at han gikk bort, grusomt og sårt, men opp i alt så er det fint, når man først går bort, at man blir omtalt slik.