– Jeg må få presisert at det ikke ligger noen dramatikk bak beslutningen om å gi meg som Alta IF-trener. Det er en fin gjeng, og resultatmessig synes jeg at vi klarte å stabilisere oss forrige sesong. Men totalbelastningen ble for meg i tøffeste laget. Jeg har full jobb ved siden av, og måtte være mye mer enn bare trener for laget. Det ble rett og slett for mye, sier Sondre Andersen til A-sporten.

Et lag i utvikling

Da Andersen overtok treneransvaret foran 2017-sesongen hadde Alta IF-damene lagt bak seg et år med mange baklengsmål og stygge tap. Med 50 baklengsmål på 16 kamper hadde lagets nye sjef nok å jobbe med. I fjor ble det færre baklengs, flere scorede mål og en meget godkjent syvendeplass i 2. divisjon.

– Jeg synes vi leverte en ganske bra sesong. Vi gjorde en del grep og innkasserte flere poeng enn året før. Det er en fin alderssammensetning i spillerstallen, og ikke minst mange ulike spillertyper som til tider fungerte veldig bra sammen. Vi har lagt et godt grunnlag for videre satsing på damelaget, mener Andersen, som er sikker på at laget kan ta nye steg de kommende månedene.

– Mange spillere har hatt fin utvikling, og de vil ta ytterligere steg. Jeg ser ikke bort fra at det kan være mulig å klare en plass blant de fire-fem beste den kommende sesongen. Potensialet er der, fastslår han.

Har hatt flere tilbud

Med to herrelag i allnorsk serie (A-laget i PostNord-ligaen og rekruttene i Norsk Tipping-ligaen, red.anm.) hadde Andersen naturlig nok ikke et særlig romslig budsjett å forholde seg til. Men han avviser at mangel på penger var et problem.

– Vi hadde et budsjett å forholde oss til, og holdt oss innenfor de rammene som var gitt. Det var viktig for meg. At vi ikke kunne hente borteboende jenter hjem til samtlige kamper var ikke noe problem. Vi hadde spillere nok til å gjennomføre kampene, sier den avtroppende Alta IF-bossen, som ikke helt vet om det blir nye treneroppdrag i nærmeste fremtid.

– Jeg har fått noen tilbud, både som trener for dame- og herrelag. Men jeg har sagt nei til forespørslene som har kommet så langt. Jeg er fortsatt soneansvarlig i Finnmark fotballkrets, så helt fri for «treneroppdrag» er jeg ikke. Og det er bare 5. januar. Mye kan skje, smiler Andersen lurt.