Det var rundt innmeldingen av antallet barn per 15.desember at saken så dagens lys. Fire barnehager, deriblant Furua barnehage, har meldt inn barn som er tildelt plass, men som av forskjellige grunner ikke har tatt i bruk plassen, fordi de har tolket regelverket til å tillate det.
Kommunen tolker ikke regelverket på samme måte og mener at barnehagen kun kan rapportere barn som faktisk går i barnehagen.
– Holder igjen penger
Styrer i Furua Barnehage, Nina Kristensen, sendte i juni 2018 et brev til kommunalleder Rikke Raknes. Hun påpeker at de ikke har gjort noe galt og lurer på hvorfor kommunen holder igjen tilskudd og pedagogtilskudd på over 300.000 kroner.
– Etter vår oppfatning har vi krav på tilskudd for det antall barn som det ikke knytter seg usikkerhet rundt. Denne saken har allerede tatt alt for lang tid og kommunens saksbehandling er kritikkverdig, heter det.
To av de fire private barnehagene i Alta har engasjert advokat i Private Barnehagers Landsforbund (PBL), Hans-Are Nyheim, som har skrevet følgende i et brev til ordfører Monica Nielsen og rådmann Bjørn Atle Hansen:
«Medlemsbarnehagene har opplevd prosessen som både uforutsigbar, de føler seg mistenkeliggjort, en lukket prosess og at kommunens agenda har endret seg fra uke til uke. Det oppleves som kommunen ikke har hatt en plan for arbeidet. Det som starta som en dokumentinnhenting er avsluttet som et tilsyn og det har tatt alt for lang tid. Medlemsbarnehagene har ingenting imot tilsyn, tvert imot, men da må kommunen ha en plan for det som skal gjøres og spille med åpne kort fra dag en.»
Advokat Hans-Are Nyheim skriver videre at rapporteringen er et resultat av den veiledningen som medlemsbarnehagene har fått fra administrasjonen over flere år.
– Skuffet
På andre siden av bordet sitter kommunalleder for oppvekst og kultur, Rikke Raknes. Hun er overrasket.
– Ja, jeg må innrømme at jeg ble overraska og litt skuffa over at advokaten valgte å gå så høyt ut. Vi er ute etter dialog og har alltid hatt god dialog med de private barnehagene. De er en like viktig aktør som de kommunale barnehagene.
Hun sier videre at de ikke har gjort noen endringer i hvilket lovverk de forholder seg til eller laget egne regler. De har brukt den samme veilederen i mange år, som sier at barnehagene skal telle barn som har fått plass i barnehagen, der foreldrene betaler for plassen.
Det var rett og slett tilfeldig at de fant ut at regelverket faktisk kunne tolkes på flere måter, sier Raknes.
– I forbindelse med innrapporteringen i desember 2017 ble vi kontaktet av en mor som mistet kontantstøtten fordi barnehagen hadde meldt inn at barnet hadde starta i barnehagen, men det hadde det ikke. Når vi oppdager slikt, så er det vår jobb å finne ut hva det betyr og hva som har skjedd.
Forskjellige tolkninger
Det ble sendt ut brev til barnehagene, der kommunen ba om flere opplysninger. Fortsatt stemte det ikke.
– Vi informerte om at vi ikke telte de samme barna, rett og slett.
Så ble det gjennomført et møte.
På møtet sier Raknes at det ble informert om at de ville vente med å utbetale tilskudd i de tilfellene som var usikre, men at det vil bli utbetalt penger, slik at de alltid har nok å drifte for. Dersom dette ble vanskelig for noen, ble de bedt om å ta direkte kontakt.
– Pedagogtilskuddet avhenger av antall barn, og må avvente til endelig avklaring og behandling av klagesakene. Det utbetales én gang per år til alle barnehagene, og normalt vil vi gjøre det nå i september.
Kommunen har også kontaktet Fylkesmannen, som endte med å støtte kommunens tolkning. Saken ble så tilsendt Utdanningsdirektoratet. Ifølge Raknes har de kommet med flere forskjellige tolkninger. En av dem sier at barnet ikke trenger å ta i bruk plassen umiddelbart.
Derfor har kommunen valgt å la barnehagene telle barn som starer i januar og februar, sier Raknes.
– Betyr det at disse fire barnehagene har fått utbetalt mer tilskudd enn de 10 andre – og at de alltid har gjort det?
– Ja, sannsynligvis har de alltid gjort det slik og vi har ikke vært klar over at det er slik de har telt. Det er jo grunnen til at de kanskje tror at vi har laget noen nye regler nå, men det har vi ikke.
– Tror du de har gjort dette bevisst?
– Nei, det tror jeg ikke.
Aksepterer ikke tilbudet
Raknes sier hun synes kommunen har vært rause med de fire barnehagene ved å la dem få telle barn som starter først i januar og februar.
Den oppfatningen har ikke advokat i PBL Hans-Are Nyheim.
– Alta kommune har ikke gitt noen begrunnelse for hvorfor de har valgt å gi tilskudd kun til barn som har startet i januar og februar. Å nekte tilskudd til barn med oppstart etter dette tidspunkt er ulovlig. Både disse barna og de som har startet senere må kommunen yte tilskudd for, sier Nyheim til Altaposten.
Han forteller at de har opplevd samme konflikten i andre kommuner og har en fersk behandling av saken hos Fylkesmannen i Oppland. 13. august ga de medhold i PBLs tolkning av regelverket og viser til tolkningsuttalelser fra utdanningsdirektoratet.
– Barn som har fått tilbud om barnehageplass og der foreldrene har takket ja, skal utløse tilskudd til den private barnehagen.
Til tross for uttalelsen de har fått fra Utdanningsdirektoratet har han ikke trua på at de vil komme til en løsning uten hjelp.
I et brev sendt fra Utdanningsdirektoratet til PBL står det;
«Utgangspunktet er at barnehagen rapporterer barn som faktisk går i barnehagen...Imidlertid kan blant annet foreldrepermisjon, arbeidstid og sykdom gjøre at en familie ikke ønsker å ta i bruk en barnehageplass fullt ut eller umiddelbart etter at den er tildelt. I slike tilfeller kan også barnehagen rapportere barnet etter paragraf 12, selv om barnet ikke umiddelbart benytter plassen eller bruker plassen fullt ut.»
– Det er Fylkesmannen som er klageinstans og jeg tror denne saken vil bli avgjort der.
Samtidig påpeker han at det har tatt alt for lang tid.
– Det blir veldig uforutsigbart for barnehagene våre. De private barnehagene bør verdsettes i like stor grad som de kommunale. De bidrar til mangfold og utvikling i en kommune, og det er kritisk viktig at finansieringssystemet endres til statlige øremerkede midler.
Raknes sier de ikke ønsker å skape problemer og har hele veien håpet å komme til enighet.
– Denne situasjonen er ikke gøy for oss, og jeg forstår at det har vært vanskelig for barnehagene. Men dersom vi har hatt en praksis som ikke er i henhold til lovverket, så tenker jeg at det er helt riktig at vi som kommune og tilsynsmyndighet gjør noe med det. Alta kommune er ikke i en situasjon der vi kan betale tilskudd for barn som ikke går i barnehage, så vi må passe på at det stemmer. Det tenker jeg at de er enige i.
Ber om klarhet
Raknes er trygg på at de har gjort det de kunne, på en ryddig og effektiv måte, men innrømmer at det nok kan ha tatt tid i starten.
– Fra vi oppdaget det, til vi tok tak i det, tok det nok litt tid. Men etter det synes ikke jeg at vi har gjort noe galt eller brukt spesielt mye tid. Så jeg kjenner meg ikke helt igjen i det advokaten skriver i brevet sitt.
Hun sier de vil følge opp saken videre, helt frem til man har fått klarhet i reglementet.
– Her må Utdanningsdirektoratet og departementet rydde opp i en fart. Det er ikke bra for noen at det er slik det er nå, både barnehagene og vi som kommune trenger klarhet i hvordan dette lovverket skal tolkes fremover. Det holder ikke at Utdanningsdirektoratet som sentral myndighet kommer med ulike tolkninger hver gang de blir spurt.
Utdanningsdirektoratet jobber med å gi Altaposten et svar på vår henvendelse angående regelverket.