Fryseboksene til Anne Marie Opgård i Tverrelvdalen er allerede fulle av multebær og på kjølerommet i kjelleren er de første glassene med kokt bær begynt å komme på plass.

– Vi har jo akkurat begynt. Solbæra og ripsen er ikke modent ennå, forsvarer 79-åringen seg.

Fra hagebærene lager Opgård det deiligste syltetøy av rips, solbær, jordbær. Og litt bringebær.

– Pluss at jeg også koker rababrasyltetøy. Gjerne blandet med jordbær. Det blir nydelig, fastslår hun, og føyer til at noen flasker med saft blir det og.

Plukket i melkespann

I tillegg til det hun har i sin egen frodige hage, plukker Opgård multebær, tyttebær og blåbær. En tradisjon hun har hatt med seg fra barnsben av, da familien bodde på Elvebakken, men hadde slåttonna under Isberget i Tverrelvdalen.

– Vi var alltid med mamma på bærtur, bortsett fra på multebærtur. Der gikk hun uten barna. For min mor var bærplukking matauk. Hun brukte å gå opp på Raipas etter morgenstellet med kyrne, og med seg hadde hun et stort melkespann i aluminium. Det var alltid like spennende når hun kom hjem for å se hvor mye hun hadde funnet. Som regel var bøtta full. Det måtte være tungt, kommenterer Anne Marie.

På tyttebærtur husker hun at moren brukte det hun hadde for hånden for å få bæra med hjem.

– Det var jo ikke plastposer, så jeg husker hun hadde med seg putetrekk som hun fraktet bæra hjem i. Det gikk jo. Tyttebæra var tørr, og putetrekket tykt, forteller hun.

FYLLES OPP: Anne Marie Opgård fra Tverrelvdalen er i gang med å fylle opp vinterens lager med vitaminer og antioksidanter i form av syltetøy og saft. Foto: Hanne Larsen

Vintergrøt må til

En tradisjon Opgård har lært av sin mor, og som hun holder trofast i hevd, er koking av tyttebærgrøt, eller «vintergrøt», som hun kaller den. Det er en blanding av byggryn, bær og sukker, som nytes med en blanding av melk og fløte.

– Alle laget den før i tida. Den er veldig god, men samtidig mettende – og jeg kan tenke meg at den var et viktig bidrag gjennom vinteren, sier Opgård, som er del av en søskenflokk på 12.

Koker flaskene

Tyttebæra hun plukker lager hun grøt av, samt koker syltetøy. Resten fryser hun hel.

– Da kan jeg ta opp bær gjennom vinteren og lage fersk vintergrøt året rundt, sier hun, og forklarer at glass og flasker må rengjøres godt for å unngå mugg.

– Glassene jeg lagrer til vintergrøt dem vasker jeg bare i oppvaksmaskin, mens flaskene til saft de legger jeg inn i stekeovnen på cirka 180 grader, mens jeg koker safta. Så heller jeg det rett på flaskene mens de er varme.

Fryser blåbæra hel

Multebæra rører hun for det meste med sukker og fryser, men noe koker hun og lagrer på glass. Blåbæra fryser hun hel og tar opp og bruker til desserter. Eksempelvis blåbærgrøt som fortæres med fløtemelk. Rips bruker hun gjerne til riskrem, med rød saus til.

– Jeg lager også smoothie. Barnebarna syntes det er så godt. Så litt moderne er jeg, ler hun, og opplyser at mannen hennes har diabetes og ikke må ha for mye sukker.

– Jeg synes derfor smoothie er fint å lage til han. Med blåbær, banan og litt yoghurt.

Kunne ha 60 kilo

For Anne Marie er bærplukking rekreasjon, like mye som matauk. Hun og mannen Gudmund Opgård (84) har uttalige turer å se tilbake på gjennom et langt ekteskap.

– Men de siste årene er mannen  min dessverre blitt dårlig i hofta, så nå klarer han ikke de lange multebærturene. Men noen turer har det blitt også i år, til tross for smerter. Det er så koselig. Vi har med mat og kaffe, vi stresser ikke, sier hun, og anslår årets multefangst til å ligge på mellom 20 og 30 kilo.

– Men før var det mer. Da kunne vi ha både 50 og 60 kilo.

Selv om hun har plukket siden hun var jentunge, har hun aldri solgt så mye som en eneste bær.

– Nei, aldri. Jeg synes det er koselig å gi bort bær og særlig til de nærmeste. Jeg har jo mange barn og barnebarn som bor sør i landet, så de får selvsagt bær. Eller synes jeg det er en fin gave, sier den ivrige bærsankeren.

– Har du noen hemmelige myrer som du ikke røper?

– Jeg har akkurat røpet en myr til søsteren min. Men ellers har jeg ikke noen hemmelige myrer. Jeg går på Raipas og der går det mye folk. Men det er klart, har man sett kart et sted, så er det artig å gå tilbake dit før noen andre plukker dem. Slik er det nok med de fleste som plukker bær. Og det er jo litt av spenninga, sier Anne Marie med et smil.