NHOs perspektivmelding var bakgrunnen for at NHO Arktis-direktøren kom til Alta onsdag. Foran næringslivet i Alta dro Baik de store linjer for hvordan NHO ser for seg hvilke megatrender som vil være styrende for utviklingen både i verden, i Norge og i vår region.

Baik sier hun ser mye positivt i næringslivet i nord, og er generelt optimistisk for framtiden. Særlig tre forhold gir imidlertid grunn til bekymring.

Kompetansekløft uten kompetanseløft

I likhet med resten av landet er landets nordligste fylker Troms og Finnmark utsatt for endringer i de globale forhold. Men også forhold vi til en viss grad rår over selv kan gi store utslag.

Baik er særlig opptatt av at flest mulig skal få utnyttet sitt potensiale, gjennom skolegang og videre inn i yrkeslivet.

– Vi står overfor en todeling av samfunnet, der skillet går mellom de som er innenfor og utenfor arbeidslivet. Den viktigste faktoren her er om en har utdanning eller ikke. Og i Nord-Norge er frafallet i skolene klart størst, mens formalkompetansen er lavest. Det er en betydelig utfordring, sier hun.

Eldre befolkning

Vanskeligere er det å gjøre noe med de demografiske endringer i samfunnet. Lave fødselstall og økt levealder gir en vridning i den demografiske sammensetningen.

– Med unntak av Alta så gjelder dette i høyeste grad i Finnmark. Vi blir færre og stadig eldre. Vi trenger flere hoder og hender i arbeid for å ta ut potensialet

Teknologiaversjon

Det siste store skjæret i sjøen er måten flere av fylkets bedrifter forholder seg til ny teknologi.

– Bedrifter som klarer å benytte seg av ny teknologi har et fortrinn på i snitt 5-10 prosent i forhold til de som ikke gjør dette. Det alarmerende her er at NHO gjennom arbeidet med kompetansebarometeret spurte bedriftene våre om dette. Her viste bedrifter i Nord-Norge minst forståelse for viktigheten av å ta i bruk ny teknologi. Og aller lavest lå Finnmark. Det gjør meg bekymret, sier Baik.