Det var hovedbudskapene til direktør Kjetil Kristensen i Alta næringsforening da han inviterte til frokostmøte for medlemsbedriftene onsdag morgen.

Han viet mye av taletiden sin til å fortelle om næringsforeningens arbeid rundt infrastrukturprosjekter, og da særlig to veiprosjekt: opprusting av «korridoren» fra finskegrensa og ut mot Hammerfest, samt Altapakken.

Rammer konkurranseevnen

Opprustingen av E45 mener han er på overtid.

– 80 prosent av varene inn og ut av Finnmark går over Kivilompolo. I dag må modulvogntogene som kommer nordover lastes om på grensa, fordi strekningen Kløftan ikke er godkjent for disse vogntogene. Det gir store ekstrakostnader, som gir økte priser og rammer konkurranseevnen til våre bedrifter. Vi er allerede langt på overtid med denne veistrekningen. Jeg vil gå så langt som å si at det er krise, sa en tydelig engasjert Kristensen til forsamlingen.

Overfor Altaposten utdyper han:

– Det er utrolig viktig å få dette gjennomført. Med økte kostnader svekkes også konkurranseevnen vår når det skal kjempes om oppdrag i tilknytning til nye prosjekter som kommer i framtiden. Politikerne våre, på alle nivå, må ta dette på alvor og få dette inn i kommende rullering av Nasjonal Transportplan, sier Kristensen, som har håp om at et samlet Finnmark kan få løftet prosjektet slik at det realiseres innen 2021-2022 i stedet for 2029 slik det ligger an nå.

Kristensen sier han registrerer utspillet til maskinentreprenør Roy-Yngve Thomassen om at en opprusting av E45 til «modulvogntog-standard» også vil være viktig for anleggsnæringen. Han stiller seg bak dette:

– Dette er en stor og viktig næring i Alta. Når anleggsbransjen sliter, da sliter også Alta, sier Kristensen.

Må si ja til bompenger

Også internt i Alta må det tas grep om ikke utviklingen skal stoppe opp, mener næringsforeninga. Altapakken ble i sin tid lagt på is, da politikerne ikke ville si ja til bompenger. I siste årsmøte sa næringsforeningens medlemmer ifra om at saken måtte tas tak i.

Næringsforeningsdirektør Kristensen forklarer hvorfor:

– Mange viktige utviklingsprosjekt i og rundt byen risikerer vi det ikke blir noe av uten Altapakken. Vi må få løst opp i alle flaskehalsene, ikke minst ved Alta bru og i Bossekopkrysset, men også andre steder. Alle må skjønne at vekst ikke kommer av seg selv, og også hvor viktig infrastrukturen er for Altas videre vekst. Skal veksten fortsette trenger vi nytt nærings- og industriareal, og vi trenger flere boligtomter. Et effektivt og godt transportsystem som sikrer varer inn og ut samt at bedriftene gis mulighet til å skape sine verdier er høyst nødvendig.

– Og skal vi få en veiløsning hvor staten er med og finansierer, da vet alle at det medfører bompenger. Bompenger er gjeldende politikk, om det er rødt eller blått styre spiller ingen rolle. Det ser vi nå, for det har aldri vært så mange bompengefinanseirte veier som nå. Alta kommer ikke inn på lista uten bompenger, sånn er det bare. Når vi ser dette, da må også alle politikerne i Alta med og si ja til Altapakken og dermed til bompenger.

Egen ressursgruppe

– Tror du vi vil få en Altapakke i overskuelig framtid?

– Jeg håper det! Skal vi ha videre vekst og utvikling i Alta de kommende år, så må vi også få Altapakken inn i kommende rullering av NTP. Jeg mener vi ikke har råd til å vente i 20 år på dette. Skal vi få dette til må næringslivet og politikerne jobbe sammen og skape en felles forståelse blant folk om hvor viktig dette prosjektet er for Alta. Uten Altapakken så stopper veksten i Alta opp, mener Kristensen.

  • Næringsforeningen har satt ned ei egen ressursgruppe som skal jobbe spesifikt opp mot de to nevnte veiprosjekt. Gruppa består av Berit Erdal (Statnett), Halvdan Heggheim (Harald Nilsen AS), Bjørnar Bull (Arges AS), Paul Inge Thomassen (Oleif Simensen AS), Trude Søderholm (Protan Takservice AS) og Gunnar Ottesen (Europris).