For snart åtte år siden ble Alta-mannen, som i flere år har blitt omtalt som «Mannen som ikke kan straffes», dømt til å sone ett år og tre måneder fengsel av Hålogaland lagmannsrett. Mannen ble felt for syv brudd på straffeloven, ett brudd på legemiddelloven og ett brudd på vegtrafikkloven.

En dom han 1. august i fjor, sammen med flere andre dommer, forlanget gjenåpnet med begrunnelse av at det foreligger tvil om strafferettslig tilregnelighet.

Paranoid schizofren

I en erklæring gitt til Alta tingrett i 2014, ble det konkludert med at mannen antas å ha vært psykotisk i tiden fra 2006, og i perioden etter 23. februar 2014 og frem til avgitt erklæring. Han ble, under tvil, antatt ikke å ha vært psykotisk i perioden 2004 til 2006.

Diagnosen mannen fikk var paranoid schizofreni, det med følge av at han først ble dømt tvunget til psykisk helsevern, men mannen anket og fikk i november 2017 i Høyesterett medhold for alternativ behandling.

Gjenåpnet

Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker kom i april enstemmig frem til en avgjørelse om gjenåpning av dommen fra Hålogaland lagmannsretts dom og fem tingrettsdommer i tidsrommet 2006 til 2011.

Frostating lagmannsrett, på oppdrag fra Høyesteretts ankeutvalg, behandlet nylig dommen fra lagmannsretten. Her ble den rettspsykiatriske erklæringen fra 2014, som skaper tvil om mannens tilregnelighet i perioden 2006–2014, lagt til grunn for ny dom.

Ber om frifinnelse

Troms og Finnmark statsadvokatembeter har uttalt til Frostating lagmannsrett at gjenopptakelseskommisjonens beslutning og den rettspsykiatriske erklæringen skaper tvil rundt den siktedes strafferettslige tilregnelighet i perioden 2006 til 2014 og ber om frifinnelse.

Mannens advokat, Harald Grape, har samtykket til at det avsies frifinnende dom basert på skriftlig behandling.

Frifunnet

I den enstemmige dommen fra Frostating lagmannsrett heter det det:

– Erklæringen innebærer etter lagmannsrettens syn at det foreligger rimelig tvil om mannen var strafferettslig tilregnelig på gjerningstiden for de forhold han ble endelig dømt for ved Hålogaland lagmannsretts i 2010. En tvil som skal komme mannen til gode.

Og videre:

– Lagmannsretten bemerker at etterfølgende rettspsykiatriske erklæringer, med til dels andre konklusjoner enn i erklæringen av 19. juni 2014, ikke rokker ved konklusjonen om at det er tvil om mannens tilregnelighet i mars og april 2010. De etterfølgende erklæringene gjelder andre tidsperioder. På denne bakgrunn er lagmannsretten enig med påtalemyndigheten og forsvarer i at det skal avsies frifinnende dom.