Alta Kraftlag har lojalt fulgt oppfordringen fra sentrale myndigheter om å øke produksjonen av fornybar energi. I tillegg til en storstilt satsing på vindenergi har kraftlaget også jobbet med flere interessante småkraftprosjekt. Fire konsesjonssøkander ble sendt inn.

– To av prosjektene er innvilget konsesjon, Langfjordhamn og Mølleelva. To er avslått, Storelva i Talvik og Kjerringdalselva i Langfjorden, oppsummerer direktøren i Alta Kraftlag, Per Erik Ramstad.

En av to

Myndighetene ga konsesjon både til Møllelva Kraftverk og til et nytt kraftverk i Langfjordhamn i Loppa. Sistnevnte er lagt på is, men planene er ikke lagt vekk.

–  Per i dag er prosjektet for dyrt å bygge ut med de støtteordninger som finnes, men vi leter etter en utbyggingsløsning som tilsier at det kan bli lønnsom drift. Rent miljømessig er utbyggingsmåten vi i dag har landet på veldig gunstig. Ingen vei, ingen oppdemning, kun en tunnel som tar vannet fra  høyden  og ned til kraftstasjonen ved sjøen i Langfjordhamn,  påpåeker kraftlagsdirektøren.

Mer vind

Gjennom Finnmark Kraft, som eies av kraftlaget sammen med de seks andre kraftlagene i Finnmark og FeFo, satses det hardt på vindkraftressursen. På Hamnefjell ved Båtsfjord ble en vindpark tatt i bruk 2017. Den produserer 186 GWh, men konsesjonen tilsier at maskinparken kan økes fra 52 MW til 120 MW.

– Det er linjenettet til Statnett som setter begrensning. Kan Statnett skynde på og føre 420-linja til Øst-Finnmark er vi klar til å bygge ut inntil konsesjonsgrensen. Den andre muligheten er at Statnett gjør forbedringer i nettet og kanskje åpner  «en vei» ut og inn i Finland.

– Er Hamnefjell god butikk?

– Anlegget med sine 15 vindturbiner går i pluss, men det sier seg selv at det vil ta noe tid før vi får igjen de 90 millionene som er lagt inn i Hamnefjell-anlegget.