Direktør Per Erik Ramstad vil ikke være med på at kraftproduksjonen er blitt viktigere år for år, for samvirkeforetaket som nå feirer 70 år.
– Ved dannelsen i 1948 var det kun én ting som var viktig for Alta Kraftlag; skaffe strøm til et samfunn under gjenoppbygging. I dag er fortsatt egenprodusert kraft i Finnmark svært viktig for forsyningssituasjonen, men nå er også satsingen på kraftproduksjon viktig for kraftlaget rent økonomisk og ved at vi tar et samfunnsansvar og leverer grønn energi, forklarer Ramstad.
Flere kraftverk
Etter andre verdenskrig hadde alle kraftselskapene i Vest-Finnmark en plikt til å skaffe nok kraft inn i sitt område. Kraftfokuset kom av at det ikke fantes noe sentralnett å hente strømmen fra. Lederne i Alta Kraftlag skygget ikke unna ansvaret for å sikre at alle skulle få tilgang på nok strøm, og tok store og tunge løft i fellesskap, for å sørge for at alle hadde tilgang på tilstrekkelig kraft.
– Det var nok motivasjonen bak realiseringen av Kvænangen Kraftverk og Porsa Kraftlag. I sin tid tok de beslutninger som var nødvendig der og da. Det er beslutninger også innbyggerne i de tre kraftlagskommunene Kvænangen, Alta og Loppa nyter godt av i dag, er økonomisjef Odd Levi Harjos tilbakeblikk i jubileumsåret på kraftinvesteringene.
Må betale dyrt
Kraftanalytiker Tor Reier Lilleholt frykter at en tørr høst kan føre til 50 prosent økning i strømprisen til vinteren. Årsaken er ikke kun at Norge på grunn av en het og svært tørr sommer er tørket ut. Faktisk kan noe av årsaken finnes i atomenergien som produseres i sentral-Europa. Tyske kjernereaktorer kan bli nødt til å redusere produksjonen, slik de franske har gjort, fordi vannet i elvene er så varmt at det ikke lenger er i stand til å kjøle ned reaktorene.
Ifølge KraftNytt.NO er analysesjef Tor Reier Lilleholt i Wattsight bekymret for at en nedstengning av tyske kjernereaktorer kan påvirke norske strømpriser.
– Dersom strømprisen stiger i Europa, vil det bidra til at norske produsenter eksporterer mer strøm i stedet for å spare vann til vinteren, sier Lilleholt til Dagens Næringsliv.
– Blir virkelig spennende
Siste uka i juli falt magasinfyllingen til 60 prosent, ifølge statistikken til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Lilleholt understreker at en våt høst kan reparere mye før vinteren kommer, men at en tørr høst kan forverre situasjonen.
– I januar, februar og mars blir det virkelig spennende. Dersom det ikke kommer nok nedbør i løpet av høsten, så kan produsentene bli tvunget til å spare på vannet. Da kan vi fort få en økning i strømprisen på 50 prosent, til rundt 70 øre per kilowattime, sier han til avisa.
Dobbel produksjon
Mange ser på Alta Kraftlag som et rent nettselskap med hovedoppgave å få strømmen fram til abonnentene, enten det er privat- eller bedriftskunder.
– Vi vil aldri glemme at nettet er vår hovedoppgave, men i 2004 tok vi et strategisk valg om å øke kraftproduksjonen, faktisk så mye at målet var en dobling, påpeker direktør Ramstad, som har fire mindre kraftverk i lagets portefølje.
De fire egne kraftverkene er: Mathisfoss Kraftverk, Kåven Kraftverk, Hakkstaben og nå i siste satsing som stod ferdig sommeren 2018; Møllelva vannkraftanlegg som er en satsing til 90 millioner kroner på historisk grunn. Da kraftverket første gang ble bygget, som et av de første i 1903, kostet det 110.000 kroner. Ikke et veldig stor kraftverk, men stort nok til å forsyne 600 husstander med strøm.
– Det har vært en del utfordringer, og prosjektet har tatt lengre tid enn forutsatt. Ikke minst i forhold til at man måtte utbedre den eksisterende kraftverksveien opp til vannmagasinet, og gjøre det på en mest mulig skånsom måte, forklarer prosjektleder Ronald Mjøen.
Han lover at utfordringene ikke har medført at verket ikke blir lønnsomt.
– På litt lengre sikt vil produksjonen også gi plussøkonomi, men det er viktig for oss er å være med å bidra til et samfunn med grønn fornybar energi, forklarer nettsjefen og prosjektleder for utbyggingen av Møllelva kraftverk.
Gode inntekter
I en tid da klimaet påvirker kraftprisene til å nå nye høyder er investering i kraft lurt. Det mener både styret i Alta Kraftlag og direktøren. Kraftproduksjonen i egen regi utgjør mellom åtte og 12 millioner kroner i årlig omsetning. Men de store kraftinntekene for kraftlaget kommer fra kraftverk der Alta Kraftlag kun er medeier, og framkommer ikke i årsregnskapene som kraftproduksjon, men som aksjeutbytte. Ikke minst er eierandelen på 15 prosent i Kvænangen kraftverk svært god å ha til tross for at Staten nå skattlegger verket langt hardere enn tidligere.
Alta Kraftalg eier eller er medeier i kraftverk som produserer tett opp mot 700 GWh. De fire heleide egne kraftverkvene leverer 41,1GWh.