17. august starter det nye skoleåret for UiT-studenter på campus Alta. De endelige tallene er ikke klare, men ut ifra tidligere år kan det ventes et sted mellom 200 og 300 nye studenter. For mange er dette første møtet med høyere utdanning.

For noen går overgangen fint, mens for andre kan det innebære større utfordringer – særlig hvis man kommer til et helt nytt sted uten noen form for nettverk rundt seg. Derfor er det så viktig å involvere seg i fadderuka, mener fadderstyret i Alta.

– Først og fremst handler det å være fadder om å være inkluderende, slik at nye studenter får et sosialt miljø med en gang. Det å være ny student kan være litt skummelt. Vi, og de andre fadderne, har derfor tatt på oss ansvaret for å ta imot nye studenter, inkludere og sosialisere dem og gjøre de kjent med Alta og UiT, forklarer faddersjef Jeanette Olafsen.

For de vet selv hvor skummelt det er å komme til en ny plass hvor man kjenner få eller ingen.

– Jeg veldig tatt godt imot da jeg begynte. For meg er det viktig å bidra til at folk får den samme gode opplevelsen som jeg selv hadde. Det å være ny student er skummelt, særlig når man kommer fra andre siden av landet og ikke kjenner noen, sier Sture Tengesdal.

Noe for alle

Aktivitetssjef Sture Tengesdal forteller at deres mål er å skape et fellesskap på tvers av studieretningene. Det mener han også er fordelen med et lite universitet, kontra et stort. Du blir kjent med så og si alle.

– For at det skal gå, har vi fokus på aktiviteter som passer alle. Unge og eldre, også studenter med barn, sier han.

Nytt av året er at UiT og fadderstyret har inngått et samarbeid med organisasjonen AnsvarsFull. Det betyr en felles ruspolicy som setter grenser for hva som er greit og hva som er langt over streken.

– Vi ønsket å være med og utrede en felles ruspolicy fordi vi ønsker at alle skal ha et felles mål for hvordan det skal være i fadderukene. Vi ønsker at alle skal ha toleranse for at enkelte velger å ikke drikke, mens andre gjør det, og at uansett hvilket valg man tar så skal en respektere det. Fadderukene har ofte blitt fremstilt som en ny russetid og en fyllefest som varer i to uker. Det er ikke målet for fadderukene, og over tid har man jobbet mye for å skifte fokus over på å gi nye studenter en god velkomst og mulighet for nye venner. Fadderukene jobber for å endre dette ryktet, sier Olafsen.

#MeToo

Studentene har også Metoo-kampanjen i bakhodet når de skal møte nye studenter. Tidligere leder i Norsk studentorganisasjon, Mats Beldo, har gått ut og sagt at MeToo-kampanjen også har slått ut i akademia. Han mener det finnes store mørketall om seksuell trakassering ved universiteter og høgskoler i Norge.

– Under fadder-kickoff vil vi snakke mye om seksuell trakassering. Vi har nulltoleranse og dersom dette blir oppdaget, mister den aktuelle fadderen sin status som fadder. Dersom noen skulle oppleve noe uønsket, så tar vi dette på høyeste alvor, sier Olafsen.

UiT skriver på sine sider om seksuell trakasering: «Både ansatte og studenter skal oppleve at de blir ivaretatt på en trygg måte når de varsler om seksuell trakassering. Dette gjelder både om en selv eller andre blir utsatt for seksuell trakassering. Det er ingen krav til hvordan det kan varsles. Det kan skje per e-post, telefon eller ved møte.»

– Det er gøy med fester, men målet er ikke at det skal være masse fyll. En av de første tingene vi ble enige om i styret var at fokuset er inkludering. Det skal vi jobbe beinhardt for å klare, sier Olafsen.