Siden 19. juli har EM i biljard gått av stabelen i nederlandske Veldhoven, med blant andre 15-åringen Simon Thomassen på deltakerlista i ungdomsklassen.
Selv om han etter hvert har blitt mer og mer sikker på seg selv og har klart å legge mesterskapsnervene hjemme, så har det gått trådt for unggutten:
– Egentlig så har det ikke gått så bra. Jeg er ikke helt fornøyd med egen innsats i de individuelle øvelsene, sier Thomassen til Altaposten når mesterskapet nærmer seg slutten.
Tre av fire individuelle øvelser er ferdige: 14-1, 10-ball og 8-ball.
– Fortsatt gjenstår 9-ball. Jeg håper jeg skal kunne heve meg i siste individuelle øvelse – jeg skal i alle fall gjøre mitt beste, så ser vi hvordan det går. Jeg er fortsatt med i konkurransen, som en av de 32 siste, sier han.
Opptur
Men om tre av de individuelle øvelsene ikke gikk hans vei, fikk Alta-gutten seg en opptur mandag.
Etter å ha spilt tidvis strålende klarte det norske laget å vinne alle sine kamper, helt fram til semifinalen. Polen, som det norske laget vant mot i de innledende kamper, var revansjesugne nok til at de klarte å innkassere seieren og gå til finale.
I bronsefinalen var det imidlertid Simon og laget som trakk det lengste strået og senket den siste kula, og dermed innkassere en lekker bronsemedalje.
Støtter Simon
En stolt pappa Vidar Thomassen forteller til Altaposten at laget gjorde en god innsats:
– De spilte bra hele veien, og var slik jeg ser det uheldig mot Polen da de møttes i semifinalen.
Hele familien Thomassen har tatt turen til Nederland for å støtte Simon.
– Han har lært masse og jeg tror han er topp motivert for å trene videre. Selv om Simon var litt uheldig i de individuelle øvelsene har dette vært en god erfaring for han. Nå har han vunnet de to første kampene i 9-ball, og har enda mulighet for å nå sluttspillet. Det er veldig spennende, sier Vidar.
Kontroll på nervene
Hovedpersonen selv bekrefter at han har lært mye:
– Da jeg deltok første gangen skalv jeg når jeg skulle holde køa. Det er et skikkelig press. Jeg kjenner at jeg blir nervøs av og til, men ikke på langt nær så ille som da.
