Marit Persdatter Tornensis og Laila Hætta i Alta tok affære. Sammen med Máret Rávdna Hætta gikk de løs på den ustelte kirkegården i hjembygda Máze. Den uflidde slåttemarka ble til en fryd for øyet.
– Dette er egentlig en flott kirkegård som vi alle er stolte av, så vi bare satte oss i bilen på onsdag og kjørte opp. Vi fikk uvuderlig hjelp fra Máret – så etter 6-7 timer så det langt bedre ut, sier Marit Persdatter Tornensis til Altaposten.
Noe for ungdommen?
Dette er heller ikke damene som er rådløse når gjerdet er skadet.
– Neida, det gikk fint å fikse det, sier hun fornøyd, men innser samtidig at en kirkegård må stelles skikkelig gjennom hele sommeren.
– Hva med å bruke ungdommene i bygda. Det bør ikke koste all verden å sysselsette dem sommerstid, sier Persdatter Tornensis.
Måtte til pers
Altaposten har denne våren hatt den reneste føljetongen om den overgrodde kirkegården i Maze, der kommunen pekte på menighetsrådet, men der lite eller ingenting har skjedd. Resultatet var på grensen til uverdig, nesten et område der kun ljåen ville ha effekt.
– Vi kan prate og klage, men det hjelper ikke. Her måtte man til pers med gressklipper, og vi tror det det må handle om et delt ansvar, der kommune, menighetsråd og alle som er glade i kirkegården tar et tak.
Hun tror mange har vært usikre på om det er lov å ta spaden i egne hender.
– Noen har naturligvis et ansvar, men jeg skulle likt å se at de stanset oss fra å rydde opp, sier Marit bestemt.
Hjelpsomme
De hadde egentlig planer om å ta med eget utstyr, men til syvende og sist var det mange som ville hjelpe. Menighetskontoret fant fram gressklipperen og taktoren – mens Ove Hætta i butikken stilte med bensin.
– Vi er takknemlige for alle bidrag, så jeg tror vi skal klare å få til dette sammen i framtiden, håper Marit Persdatter Tornensis.
NOK VAR NOK: Marit Persdatter Tornensis dro til Maze for å få orden på kirkegården.